De siste årene har stadig flere fått øynene opp for tre som byggemateriale. Det har Trøndelags bedriften Rennebu-bjelken også fått kjenne på. Selskapet har funnet en nisje innenfor konstruksjon av broer. Produktene de leverer baserer seg på den gamle håndverkstradisjonen med tannbjelker. Med den moderne tilnærmingen kan Rennebubjelken levere broer i tre med høy bæreevne og lav egenvekt.

Roger Skaret, daglig leder i Rennebu-bjelken. forteller om selskapets spede begynnelse:

– En person i lokalmiljøet oppdaget tegninger/litteratur om tannede bjelker konstruert i tre og lot seg fascinere,for så å lage en bjelke. Sivilingeniør Arne Vaslag lot seg også fascinere. Han bestemte seg for å dimensjonere bjelken til industriell produksjon, sier Skaret. På selskapets pauserom trekker han frem noen ark, papirets innhold er fylt med tabeller fra Excel.

– Nå kan vi enkelt regne ut hvor mange kilonewton konstruksjonen vil tåle. Alt er automatisert, CNC-maskinen får de nøyaktige målene og skjærer til, forklarer Skaret.

Bruker gran

På bruket har de utviklet egne konstruksjoner til å blant annet feste bjelkene i hverandre og teste trykket. I det Skaret skal fortelle om testing av bæreevne kommer Torleif Bøe og Thor Halseth inn på pauserommet. To blide karer som raskt hiver seg med i samtalen. De «jobber på gulvet» og er med ut i felt for å montere konstruksjonene.

De forteller at bjelkene i hovedsak produseres av konstruksjonsvirke av gran i kvalitet C30 og C24. Det blir snakk om fordelene av å bygge i tre.

– Grana egner seg godt i bærende konstruksjoner, og god å bruke. Ved å bygge på denne måten bruker man færre materialer. Det er også en klimavennelig måte å bygge på. I for eksempel ei bru blir dette relativt lette konstruksjoner med minimal bruk av stål, forklarer de.

Tre er trygt

For den uvitende kan en bro i tre virke skummel. Vil man være trygg på at den kan overleve regn, vær og vind? Hva med uønskede dyr, råte og fukt? Gutta på pauserommet klarer omtrent ikke holde seg til spørsmålet er ferdig stilt.

– Dette er noe av det vi jobber med. Det er mange som er skeptiske, men sannheten er at bjelkene vi konstruerer kan bære langt mer enn det som kreves. Når det gjelder mikroorganismer, brennes overflatene på broa. På den måten får ikke mikroorganismene festet seg. Når man bygger ei bru i tre bruker vi flere bjelker, som gir god vektfordeling og  en stabil konstruksjon.  Og så lenge treverket står tørt kan brua fin stå i 2-300 år, forklarer karene.

Det er mange som har fått opp øynene for Rennebu-bjelken. Fire studenter fra NTNU skriver oppgaver om selskapet. To av dem ser på bærekonstruksjonen, de to andre tar for seg miljøaspektet.

I alt leverte selskapet 15 bruer i fjor. Bak lunsjbordet henger et kart over Norge. Små røde nåler er plassert utover hele kartet.

– Skriv at der det er røde nåler har vi ennå ikke bygd, ler gutta.

– Vi har tegnet bruer på 34 meter, der stopper det. Lengre materialer enn 34m får vi ikke tak i. Det går mest av gangbruer, men vi ser en økende etterspørsel etter bro til skogsbilvei, forklarer Skaret.

Leverer til skogsbilvei

Og lurte du på om Rennebu-bjelken har problem med å bære en tømmerbil med fult lass, så kan du raskt legge fra deg den tanken. Ikke noe problem!

Nå er selskapet inne i en spennende tid. De har lyst til å levere anbud trafikkerte broer på Fylkesveier.

– Vi har en prosess gående for å få godkjenninger for våre bruer hos Vegdirektoratet, dette har vi brukt mye tid og ressurser på. Vi håper at politikere vil legge til rette for å velge grønne løsninger. Per nå er vi litt dyrere enn å bygge i stål og betong, derfor håper vi på støtteordninger som kan være med å bidra til at folk velger et mer miljøvennlig alternativ, sier Roger Skaret.

Enn så lenge vil selskapet fortsette å levere bærebjelker til industribygg, hytter og broer. Rennebu-Bjelken er i stadig vekst, og det er ikke tvil om at den gamle byggeskikken fortsatt vekker folks interesse. Gammelt, miljøvennlig håndverk som holder mål. Det liker folk.