EU-kommisjonen kom i mai 2018 med et forslag om å lage et rammeverk for bærekraftige investeringer i finanssektoren. Forslaget går under betegnelsen «Sustainable finance», og er en del av en større pakke, «Action Plan on Financing Sustainable Growth».

Det er mange fordeler med et felles regelverk, og Norges Skogeierforbund er i utgangspunktet glad for at skogbruk og resten av skog- og trenæringen er omfattet av forslaget. Det er imidlertid flere elementer i forslaget som kan gi betydelige negative utslag for skognæringen, og for det bidraget vår næring kan gi til et mer klimavennlig samfunn. Derfor har vi hatt saken høyt på agendaen, og vært i dialog med norske myndigheter om saken. Vi har også jobbet tett sammen med vår europeiske bransjeorganisasjon, CEPF.

Et sentralt tema har vært hva som skal defineres som bærekraftig skogbruk. Skognæringen i EU har sterkt fremholdt at Ministerkonferansen for de europeiske skoger (Forest Europe) har laget en definisjon om dette, og at det er denne definisjonen som direktivet for bærekraftig finansiering bør bruke. Det er allerede laget en rekke lover og regler som regulerer skognæringen, slik som EUs tømmerforordning, Fornybardirektivet, regelverket for opptak og utslipp av klimagasser (LULUCF) og gjennom arbeidet i Forest Europe. Tidligere finansminister Siv Jensen (FrP) understreket at eksisterende regelverk bør legges til grunn for forslaget om bærekraftige investeringer. Dette er et viktig prinsipp i arbeidet med forordningen, og prinsippet har også fått bred støtte av EUs medlemsland.

Flere av forslagene til kriterier fra den tekniske ekspertgruppen har skapt stor bekymring for skognæringen. Ett forslag går ut på å innføre obligatoriske skogbruksplaner, som skal kontrolleres av en utenforstående tredjepart hvert femte år. I Norge, som i flere andre av EUs medlemsland, er det ikke lovpålagt å ha skogbruksplaner. Et annet forslag gjelder et svært byråkratisk system med rapportering på eiendomsnivå, blant annet for opptak og utslipp av klimagasser. Det er grunn til å tro at dette hverken er hensiktsmessig eller gjennomførbart for små og mellomstore skogeiendommer.

Store deler av skog- og trenæringen kan dermed risikere å ikke bli regnet som bærekraftig, fordi det settes regler som er umulig å oppfylle for familieskogbruket i Norden og i EU for øvrig. Dette vil være svært uheldig. Det nordiske skogbruket sees på som kanskje det mest økologisk bærekraftige skogbruk i verden. Skal vi komme i mål med klimakampen, må fossile ressurser erstattes av fornybare ressurser, og i den sammenheng vil økt bruk av trevirke være viktig. Hvis ikke familieskogbruket anses for å være bærekraftig, vil neppe de bransjene som kjøper tømmeret vårt heller bli ansett for å være bærekraftige, slik som for eksempel byggenæringen.

Kommisjonen skal sluttbehandle denne saken i månedene fremover. Det blir viktig at norske myndigheter er klare i budskapet til EU om at klimarapportering ikke kan legges på eiendomsnivå, og at man ikke vedtar ordninger som skaper mye unødvendig byråkrati. Regelverk som utarbeides for å bidra til en mer bærekraftig verden, må faktisk oppfylle sin oppgave og ikke bidra til det motsatte.

Ellen Alfsen

Kommunikasjonsdirektør i Norges Skogeierforbund