Det er en rekke skogtiltak som kan få betydning for klimaregnskapet. Disse er beskrevet i Klimakur 2030. Tiltakene kan bidra til et betydelig meropptak av CO₂. Samlet effekt av tiltakene ble anslått til ca. 6,5-8 mill. tonn CO₂ i år 2100. Skogtiltakene kan altså gjøre en forskjell i det totale klimaregnskapet.

I høringen om klimamålet er det ikke sagt noe om hvilken metode som skal brukes for å regne skogtiltakene inn i klimaregnskapet. Klima- og miljødepartementet varsler at dette vil bli beskrevet i den etterfølgende lovproposisjonen om endring av klimaloven. Stortinget skal behandle klimaloven våren 2025. Norges Skogeierforbund og Norskog mener vi må få diskutere den konkrete regnemetoden før lovforslaget kommer til Stortinget, og har sendt brev til Klima- og miljøministeren om dette.

– Dette er kompliserte spørsmål som bør diskuteres før det legges fram et forslag til Stortinget. Vi vil gjerne bidra til denne diskusjonen, understreker Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.

Det er kommet gode signaler rundt vår henvendelse. Klima- og miljøministeren har på spørsmål fra KrFs stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad signalisert at han vil følge opp saken.