Selv om det ikke er mulig å bevare alt interessant frømateriale i arealkrevende klonarkiver, ønsker forskerne likevel å bevare frø fra noen utvalgte grantrær for fremtiden. Dermed oppstod ideen om å ta vare på trærne ute i skogen, via bevaringsbestand, og passe på å sanke frø før hogst.

Bare noen kilometer innover skogsveien fra gården Svanåsen nord for Elverum står et bestand med tett, ung og finvokst granskog. Disse trærne kommer trolig skogeier Hans Morten Sandbæk til å følge litt ekstra i årene som kommer. Han har nemlig inngått kontrakt med Skogfrøverket og Norsk Genressurssenter i NIBIO om at de skal utgjøre et bevaringsbestand. Målet er å ta vare på frømaterialet til såkalte plusstrær (trær med ekstra gode egenskaper) ute i skogen.

–Det er morsomt å bidra til at skogforskningen utvikler seg. Det er til vårt eget beste som skogeiere. Jeg mener dessuten det er viktig å bidra til skogplanteforedlingen i Norge. Her har vi mye å gå på. Sverige har kommet mye lengre enn oss på dette området, sier Sandbæk, som eier skogen sammen med kona Tora Sandbæk.

Hans Morten Sandbæk og Jo Petter Grindstad ved Sandbæks bevaringsbestand.

Må rapportere om bestandet

Selv om skogeierne har inngått en formell kontrakt, er det ikke mange kravene som stilles. Det viktigste er at man forplikter seg til å gi beskjed om man gjennomfører tiltak i skogen.

– Vi plikter ikke å gjøre noe spesielt med skogen her. Bestandet skal behandles som annen skog, men vi skal rapportere om bestandet til Genressurssenteret og Skogfrøverket hvert femte år. Der skal vi rapportere om vi har gjort noen tiltak som for eksempel tynning eller ungskogpleie. Når vi planlegger hogst må vi gi beskjed i god tid, slik at forskere kan ha mulighet til å sanke frø før det hogges, forteller Sandbæk, som totalt eier 10 000 mål med skog og jobber som skogbruksleder i Glommen Skog.

Grantrær har som kjent et intervall på 5-10 år mellom blomstring, men Sandbæk sier at med litt planlegging skal det ikke være umulig å vente til etter et frøår før man eventuelt hogger bestandet.

Dynamisk bevaring

Som aktiv skogeier synes han det er moro å være med på prosjektet der skogeiere og forskere sammen skal sikre unikt genmateriale i skogen. Bakgrunnen er både at det er for dyrt å lagre alle frø i en frøbank og at trærne som står i skogen utsettes for ytre påvirkning slik at genmaterialet utvikler seg i takt med endringer for eksempel i klima. Dette er såkalt dynamisk bevaring. Forskerne mener det er svært viktig å ta vare på det genetiske materialet fra disse grantrærne som har særlig gode egenskaper. Prosjektet er et samarbeid mellom Skogfrøverket, Norsk genressurssenter (Norsk Institutt for Bioøkonomi), Glommen Skog, Mjøsen Skog og Fylkesmannen i Hedmark.

Jakt på nummer

Jo Petter Grindstad, rådgiver i Glommen Skog, har også et bevaringsbestand i sin skog på Rena. Han fikk også oppgaven med å finne frem til andre aktuelle skogeiere som hadde disse såkalte plusstrærne ute i skogen. Plusstrærne ble i sin tid valgt ut på bakgrunn av god vekst og vitalitet, og disse trærne gav grunnlaget for foredlingspopulasjonen vi har i dag, som gir frø i frøplantasjene. Bevaringsbestandene som Grindstad jaktet på, skulle være bestand som er plantet fra midten av 80-tallet fram til 2010, med planter fra proveniensene Drogseth, Hallen, Romedal, Svenneby, Hveem, Kaupanger og Opsahl.

– Det var en krevende oppgave å finne frem til hvor trær fra disse frøene vokser i dag. Alle småplanter som blir kjøpt fra norske planteskoler er merket med et referansenummer som helt konkret angir hvilket frø de kommer fra, men dette nummeret blir dessverre ikke tatt godt nok vare på, og informasjonen om bestandene blir borte med tida, sier Grindstad. Han håper skogbruket  kan få til en løsning for dette i fremtiden

– Vi trenger et system for å arkivere slike referansenummer, kanskje det kunne vært lagt inn i NIBIOs kartløsning Kilden, sier Grindstad, som måtte gå mange runder før han fant frem til skogeiere som hadde bestand som var aktuelle for bevaring.

Vil øke kunnskapen

Noe informasjon fant han i Glommens egne registre, og han forsøkte seg også på skogkontoret i Åmot kommune. Noen av skogeierne kjente han til fra før, som Sandbæk.

– Jeg kontaktet noen av de skogeierne jeg kjente, som jeg visste kunne ha oversikt over referansenummeret på det de i sin tid hadde plantet. Noen har mer orden i papirene enn andre, sier Grindstad med et smil.

Bestandet hos Sandbæk fant han i arkivene til skogbrukslederen som i sin tid hadde plantet bestandet. Som gjenytelse for å bidra med bevaringsbestand skal skogeierne få oppdatert informasjon fra forskerne om ny informasjon rundt prosjektet og annet som kan være av interesse.

– For min egen del synes jeg det uansett er interessant å være med på prosjektet, og at vi kan ta vare på genene ikke bare i frøplantasjene men også ute i skogen. Dette vil gi svar på hvordan frøene gjør det i det virkelige liv, og om trærne faktisk tåler vær og vind. Som skogbruker er jeg svært interessert i økt kunnskap rundt utvikling av frø og skogplanteforedling, sier Sandbæk.

Viktig for fremtidsskogen

– I framtiden kan det bli aktuelt å foredle trær som innehar andre egenskaper enn de vi foredler på i dag, sier Kjersti Bakkebø Fjellstad, seniorrådgiver ved Norsk genressurssenter (NIBIO).

Hun leder prosjektet med å sikre DNA-et til norsk gran i skogen fra forskernes side, og forteller at initiativet kom fra Skogfrøverket og Genressurssenteret sammen.

– Vi var spesielt interesserte i plantede bestand fra et helt definert frømateriale. Den beste måten å sikre dette på, istedenfor å opprette egne bestandsområder, var å finne allerede eksisterende bestand ute hos skogeierne. Dette krever at vi har et godt samarbeid med skogeierne, slik at vi får tilgang til blomstring og kongler før en eventuell hogst, sier Fjellstad, og legger til at Glommen og Grinstad har gjort en god innsats for å få skogeierne med på laget.

– Ingen skogeiere binder seg opp med tanke på framtidige generasjoner, men det er en intensjonsavtale om gjensidig informasjonsplikt. Skogeiere må si ifra når bestandet skal avvirkes slik at vi får en mulighet til å sanke frø. Ellers kan de skjøtte trærne som de vil, men de må rapportere hvert femte år, slik at vi vet at bestandet fremdeles er der. Vi lover å holde skogeierne orientert om vårt arbeid til gjengjeld, legger Fjellstad til.

Skogeksperten sier at akkurat dette frømaterialet kan bli viktig i fremtiden, men at det likevel ikke er kapasitet til å ta vare på det i det aktive foredlingsarbeidet nå.

– Men vi vet at dette er godt genetisk materiale med mange verdier. 50-100 år frem i tid kan materialet bli nyttig inn i foredlingen igjen. Vi kan ikke forutse hvordan klimaendringene og eventuelle sykdomsutbrudd vil påvirke skogen.  En så bred frøportefølje som mulig er derfor det optimale, sier Fjellstad.

Kjersti Bakkebø Fjellstad, seniorrådgiver ved Norsk genressurssenter (NIBIO).