I tråd med føringer fra Stortinget legger regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2017 frem krav om at 7 prosent av alt drivstoff som omsettes skal være biodrivstoff fra 1. januar 2017. Samtidig foreslår regjeringen at hele denne økningen i omsetningspåbudet fra dagens 5,5 prosent til 7,0 prosent skal skje med bruk av avansert biodrivstoff basert på skogsråstoff eller avfall.
Regjeringen fremmer samtidig forslag om å øke omsetningskravet til 8,5 prosent i 2020.

– Dette er svært defensivt. Av hensyn til klima og for å henge med i konkurransen om de nye grønne arbeidsplassene må vi få opp farta. Det må utformes en helhetlig og langsiktig biodrivstoffpolitikk med en forpliktende opptrappingsplan til minst 20 prosent, sier Lahnstein.

Avanserte biodrivstoff basert på råstoff som avfall og rester, lignocellulosemateriale eller celluloseholdig materiale som ikke er egnet som næringsmidler, gir vesentlig større klimagassreduksjoner enn økt bruk av tradisjonelt biodrivstoff som i stor grad produseres fra matolje og sukker.

Gjennom tidligere klimaforlik er det lagt føringer for at myndighetene skal «bidra til utvikling av verdikjeden for 2. generasjons biodrivstoff».

– Det er svært gledelig at dette endelig følges opp med tiltak som målrettet legger til rette for etablering av denne typen industri i Norge, sier Lahnstein.

Finland har siden 2009 hatt en plan for opptrapping av biodrivstoff, kombinert med sterke incentiver for å fremme det mest avanserte og klimavennlige biodrivstoffet. 21,6 prosent av omsatt drivstoff til vegtrafikken i Finland i 2015 var biodrivstoff, mens andelen i Norge var 4,6 prosent.

– Gjennom en bevisst satsing fra myndigheter og næring ligger finske aktører langt fremme i kappløpet om å utvikle fremtidens biodrivstoffindustri. Her har vi mye å lære, påpeker Lahnstein.