Biovarme gir verdiskaping og reduserte klimautslipp
En fersk masteroppgave fra NMBU konkluderer med at investering og drift i varmesalgsanlegg for biovarme gir både lokal verdiskaping og nye arbeidsplasser. Samtidig bidrar utbytting av fossile energikilder og redusert kjørelengde på tømmeret til store […]
Det er masterstudent Henriette Vivestad (24) fra Re kommune i Vestfold, som har utarbeidet masteroppgaven med de oppløftende tallene for bruk av bioenergi til varmeproduksjon og -salg. Forskningsprosjektet som ligger til grunn for oppgaven er utarbeidet i nært samarbeid med Innovasjon Norges Bioenergiprogram.
– Vi ønsket å kartlegge hvilken effekt Bioenergiprogrammet fra Innovasjon Norge gir i forhold til verdiskaping, arbeidsplasser og klimaeffekt. Resultatene viser at varmesalgsanlegg gjennomgående er lønnsomt, og at hver krone investert i slike anlegg gir mye tilbake både i form av lokal verdiskaping, nye arbeidsplasser og reduserte CO2-utslipp, forteller Vivestad til Magasinet Skog.
Datagrunnlaget for beregningene er samlet inn ved hjelp av en spørreundersøkelse blant 122 varmesalgsanlegg her i landet. I tillegg har hun dybdeintervjuet ti av de som har fått støtte til mer enn ett anlegg, og som dermed har bred erfaring fra etablering og drift av varmesalgsanlegg.
I rene tall har Vivestad beregnet at produksjon av 1 gigawattime (GWh) biobasert varme, i gjennomsnitt gir rundt 410.000 kroner tilbake i lokal verdiskaping. Undersøkelsen viser også at bioenergibransjen fører til økt sysselsetting, i hovedsak av lokale innbyggere, og dermed også økte skatteinntekter til kommunene.
Brenselet som benyttes i varmesalgsanleggene hun har undersøkt, er i hovedsak flis med noen få forekomster av ved, halm og høvelspon. Råvarene har en gjennomsnittlig transportavstand på 15,3 kilometer. Dette betyr at tømmer og annet virke som tidligere ville blitt transportert over lange avstander for å bli solgt, nå i stor grad bare kjøres lokalt, fram til nærmeste varmesentral.
– Dette bidrar til en betydelig besparelse av drivstoff og dermed også et lavere CO2-fotavtrykk, forklarer Vivestad. Det positive klimaregnskapet forsterkes ytterligere ved at de fleste av energikildene som ble skiftet ut var el-, olje- og gass-baserte. For alle anleggene hun har studert, er det estimert en total reduksjon i fossile utslipp på 34.000 tonn CO2-eq.
Øyvind Halvorsen, som leder Bioenergiprogrammet i Innovasjon Norge, mener tallene Vivestad har kommet fram til viser at det er mange gode grunner til å øke investeringstakten i biovarme i Norge.
– Vi har veldig høy tilvekst i norske skoger og det mangler ikke på råvaretilgangen. Når vi ser hvor mange positive ringvirkninger et biovarmeanlegg kan gi for lokalsamfunnet, tillater jeg meg å oppfordre til at flere tar sats og investerer i biovarmeanlegg framover, sier han. Halvorsen kan også friste med økonomiske insentiver til de som går svangre med planer om å gjøre en slik drøm om til virkelighet.
– Innovasjon Norge disponerer i 2016 rundt 60 millioner kroner som kan brukes som støtte til etablering av varmeanlegg, herunder gårdsanlegg, varmesalg eller veksthus – og det er fortsatt penger igjen på årets budsjett, reklamerer han entusiastisk. – Innovasjon Norge kan også støtte biogassanlegg og brenselproduksjon, eller forstudier og forprosjekter til varmesalg og biogass, samt andre informasjons- og utviklingstiltak. Ta kontakt så ser vi hvilke muligheter som gjelder for de ulike prosjektene, sier han.
For Henriette Vivestad representerer masteroppgaven også punktum i et femårig studium i fornybar energi ved NMBU i Ås. Hun har tidligere i studieløpet skrevet en oppgave om biogass og ved siden av studiene hatt deltidsjobber ved hhv. Norsk Solfangerproduksjon AS og med logistikk på skogsveiterminaler for biobrenselproduksjon ved NIBIO, før hun kom til Innovasjon Norge og Bioenergiprogrammet.
– Jeg er veldig opptatt å gjøre en forskjell og å bidra positivt i klimakampen, slik at vi også har en levelig klode å etterlate oss til de kommende generasjonene, sier hun.