Direktør Thomas Skadal i Biozin Holding kan nå bekrefte at selskapet har tatt et viktig skritt videre på veien mot å etablere en fabrikk for produksjon av biodrivstoff i Åmli i Aust-Agder. Fabrikken som skal etableres i tilknytning til Bergene Holm sitt sagbruk på Nidarå i Åmli kommune, der det er satt av et 135 dekar stort fabrikkområde.

Thomas Skadal er administrerende direktør i Biozin Holding AS.

At Biozin har ønsket en slik løsning har vært kjent lenge, men ifølge Skadal har selskapet nå gått over fra det de kaller konseptutvikling til en mer detaljert planleggingsfase. I løpet av konseptutviklingen har selskapet analysert alt fra råvaretilgangen, priser, markedet for bioråolje og miljøkonsekvensene av prosjektet. Prosjektet har svart til forventningene på alle disse parameterne, så langt.

– I den neste fasen skal man gjøre en ytterligere prosjektering, kvalitetssikring og risikoanalyse av forretningskonseptet, samt fortsette jobben med å finansiere opp prosjektet. Målet er å ta en beslutning om bygging mot slutten av 2019, for deretter å starte selve byggingen i 2020, forteller Skadal.

– Hvor mye nærmere en faktisk beslutning om å bygge er dere så med dette?

– Våre eiere har nå valgt å legge 250 millioner kroner på bordet for å ta prosjektet ett skritt videre mot en slik etablering. Innovasjon Norge har også støttet konseptutviklingen, og vi er i dialog om videre støtte til planleggingsfasen for å avlaste finansiell risiko. Det taler sitt tydelige språk om at vi har tro på prosjektet og at sannsynligheten er høy for at dette blir en realitet, kommenterer Skadal overfor Magasinet Skog. Fabrikken skal etter planen, når beslutninger er tatt, bygges fra 2020-2022, slik at selve produksjonen kan starte i løpet av 2022.

Når anlegget eventuelt står klart, vil det på full kapasitet bruke 1000 tonn biomasse per dag – eller mer skogfaglig uttrykt – rundt 700.000 tonn fastkubikk årlig. Ifølge Skadal er anlegget svært fleksibelt i forhold til hva som kan brukes som råvarer i produksjonen.

– Alle treslag, både gran, furu og lauvvirke kan inngå i råvaren. Det samme kan topper og reiner (GROT), samt energivirke, forteller han.

Samlokaliseringen med Bergene Holm Nidarå er blant annet begrunnet i at restprodukter som flis, bark og spon fra sag- og høvleriet også kan inngå i råvaretilgangen til produksjonen. Rundt 15-20 prosent av råvarene regner Skadal med å kunne hente direkte fra nabobruket, mens resten vil være basert på skogsråstoffer som ikke har vært innom Bergene Holm.

– Det eneste vi IKKE skal ha som råvare er sagtømmer. Ikke fordi vi ikke kan bruke det, men sagtømmer blir for dyrt og har dessuten langt bedre anvendelse på sagbruket. At vi bygger opp et mottaksapparat for flis og energivirke/lauvvirke håper vi også skal være et bidrag til å etablere nye vare- og verdistrømmer fra skogen, som en spinn-off fra vår produksjon, understreker Skadal.

Ut fra et slikt anlegg vil det ifølge Skadal komme biozin, en merkevarebeskyttet bioråolje. Denne råoljen vil rent teknisk og i forhold til framtidig raffinering ha gode kvaliteter og egenskaper som gjør at den er svært likt vanlige fossil råolje, bortsett fra at den altså er basert på fornybare råstoff og langt mer klimavennlig enn den fossile varianten.

– Råoljen vi produserer skal deretter raffineres videre av Preem i Sverige, og bli til miljøvennlige biobaserte sluttprodukter som diesel, bensin og flydrivstoff. Markedene for sluttproduktene vil trolig særlig være innenfor samferdselssektoren med alt fra personbiler, lastebiler, anleggsmaskiner og tyngre kjøretøy, båter og fly.

Selv om man i dag ser en rivende utvikling i salget av elbiler og også utvikling av andre energikilder som trolig vil komme til å ta sin del av markedene, kanskje først og fremst i personbilmarkedet, har Biozin klokketro på at det i mange tiår vil være en betydelig etterspørsel etter flytende hydrokarboner. Produksjon av avansert biodrivstoff vil således ha gode markedsmuligheter og et godt potensial for inntjening i mange år framover.

– Alternativet for mange av disse framkomstmidlene vil i mange år fortsatt være fossile oljeprodukter. Derfor tror vi bruken av avansert biodrivstoff vil være en del av løsningen sammen med el og andre fornybare energibærere. Vårt produkt vil gi en CO2-besparelse på 90 % målt mot bruk av fossil råolje, så vi er relativt sikre på at avansert biodrivstoff som biozin vil ta en betydelig markedsandel på mange områder i transportsektoren, sier Skadal.

Ambisjonene til Biozin stopper heller ikke ved etableringen av det første anlegget i Åmli.

– Målet er å bygge fire til fem slike anlegg i Norge, sier Skadal, og før vi rekker å spørre om planlagt lokalisering av disse, svarer han selv på spørsmålet:

– Vi skal bruke 2019 til å identifisere de beste plasseringene for eventuelt nye anlegg. Det eneste jeg kan si nå er at noe av det viktigste kriteriet vil være en god og stabil råstofftilgang, der man gjerne utnytter synergier med et sagbruk, slik vi har planer om å gjøre i Åmli, sier han.

Skadal ønsker også å berømme Åmli kommune som gjennom selskapet Jordøya Tomteutvikling AS (eid av Åmli og sju nabokommuner) har gått sammen om å klargjøre fabrikktomter til ny industri. Biozin Holding vil leie tomten for det nye anlegget av Jordøya Tomteutvikling.

– Vi opplever et svært godt samarbeid med Åmli kommune og regionen for øvrig, noe som er helt avgjørende for at en slik industribygging skal bli vellykket, sier han. Den nye fabrikken vil anslagsvis kunne gi rundt 70 arbeidsplasser.