Widar Skogan (KrF), som er statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, var invitert til debatt mot Erlend Grøner Krogstad, rådgiver i Norges Skogeierforbund og Trygve Mellvang Tomren-Berg, kommunikasjonssjef i Norsk Fjernvarme på første dag av Bioenergidagene 2019, i går.

Erlend Grøner Krogstad innledet debatten med å gi ros til regjeringen for de pengene som er lagt til rette for en grønn omstilling og en økt satsing på bioenergi gjennom blant annet Innovasjon Norge, Enova, Forskningsrådet og Nysnø klimainvesteringer AS. De fire organisasjonene hadde tidligere på dagen presentert sine viktigste tiltak og ordninger som en del av programmet på Bioenergidagen.

– Vi har fått høre i dag at pågangen etter støtte og tiltak fra virkemiddelapparatet er større enn noen gang og at etterspørselen er større enn pengepottene. Vi har også fått bekreftet at ordningene fungerer. Da gjenstår spørsmålet om de ikke burde vært ytterligere styrket, slik at vi kan ta ut enda mer av det potensialet vi vet ligger der, sa han.

Etterlyste større forutsigbarhet

Krogstad fulgte opp med å utfordre Skogan på at det blir for mye hopp og sprett og rykk og napp i politikken rundt bioenergi.

– Ta eksemplet med tilskuddet til energiflis som vi hadde. Dette ledet til at næringsaktører var begynt å bygge en verdikjede. Så forsvant tilskuddet veldig raskt, og hele satsingen forsvant. Et annet eksempel er regjeringens beslutning om å fjerne avgiftsfritaket på biodrivstoff over omsetningskravet. Dette fører til at mange av de som til nå har ønsket å gå foran i å bruke biodrivstoff vil få en vanskeligere jobb med å nå de målene de har satt seg. Det er synd, og det skjer litt brått. Jeg vil derfor utfordre regjeringen, og kanskje særlig KrF, som har uttrykt et ønske om å gi biodrivstoff prioritet, om også å gi bransjen langsiktige rammebetingelser.

Advarte mot å gjenta feilen fra 2010

Også fra salen ble Skogan utfordret på den foreslåtte omleggingen av veibruksavgiften for biodrivstoff i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020.

Erik Eid Hohle fra Energigården, mente regjeringen nå er i ferd med å gjøre det samme feiltrinnet som Stoltenberg-regjeringen gjorde da de i 2010 innførte veibruksavgift på biodiesel.

– Riksrevisjonen har i sin rapport vært kritisk til dette og slått fast at det skapte problemer for bioenerginæringen på grunn av manglende forutsigbarhet. Jens Stoltenberg selv har både beklaget og bortforklart vedtaket. Vi som var tett på næringen den gangen, så hvordan privat kapital forsvant, slik at de nødvendige investeringene for å skape et marked her hjemme, ble lagt på staten – eller de ble ikke gjennomført i det hele tatt. Det finnes beregninger som viser at tapet staten fikk ved å innføre denne veibruksavgiften var langt større enn det avgiften skulle bringe inn. Derfor advarer jeg nå på det sterkeste mot å gjenta denne feilen. Ta med deg dette tilbake til regjeringen og sørg for at veibruksavgiften ikke går igjennom, sa Eid Hohle.

Ønsker økt krav til energifleksibilitet i bygg

Trygve Mellvang Tomren-Berg fra Norsk Fjernvarme hadde et opprop fra ti organisasjoner i ryggen, da han utfordret regjeringen og Widar Skogan på å øke kravet til energifleksibilitet i byggteknisk forskrift fra 60% til 80%.

– Dette er et forslag som regjeringen selv har fremmet og som et flertall av høringsinstansene støttet. På vegne av en samlet varmebransje, som har undertegnet dette brevet, vil jeg derfor at du overbringer en marsjordre til kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland, sa Tomren-Berg i det han overrakte brevet til statssekretæren.

Ifølge Tomren-Berg vil skjerpede krav til energifleksible løsninger i byggteknisk forskrift være viktig for å øke bruken av biovarme og dermed redusere den grunnleggende utfordringen med høyt strømforbruk i fyringssesongen, noe som igjen kan dempe behovet for investeringer i strømnettet.

– Vi vet at fylkeskommunene frykter en kamp om strømmen om få år. Effektknappheten i de store byene kan bli prekær i kuldeperioder og krever milliardinvesteringer. Energifleksible oppvarmingsløsninger kan redusere behovet for disse investeringene, forklarte han.

– Dette brevet er ikke et krav til forsyningsløsning. Vi ønsker ikke å legge begrensninger på hvilken fornybar energikilde som skal brukes til et byggs oppvarminssystem, men vi ønsker at alle bygg skal settes i stand til å kunne benytte den til en hver tid mest fornuftige forsyningsløsningen benyttes. Et fleksibelt oppvarmingsmarked vil sørge for at spillvarme, omgivelsesvarme, solvarme, bioenergi og andre kilder blir utnyttet der det er mulig, i stedet for at oppvarmingseffekt løses til strømnettet.

– Når det er sagt, slår vi også gjerne et slag for vannbåren varme. Foruten at dette avlaster strømnettet, gir det også brukerne tilgang til rimeligere energi til oppvarming. Slik sett er et fungerende marked for vannbåren varme også viktig for å nå vedtatte mål om energieffektivisering, påpekte Trygve Mellvang Tomren-Berg.

Var forsiktig med å gi konkrete løfter

Widar Skogan var i stor grad en lydhør mann i forhold til innspillene han fikk på Bioenergidagene, men han var samtidig forsiktig i forhold til å forplikte seg eller regjeringen med konkrete løfter til næringen.

Han forsikret at regjeringen er opptatt av å bidra til det grønne skiftet også i energisektoren og at det er uttalt mål i regjeringserklæringen om å satse på skog og skogindustri, herunder også biodrivstoff og bioenergi.

Han sa også at det ikke var vanskelig å være enig i at politikken rundt biodrivstoff kan ha vært lite forutsigbar.

Samtidig var Skogan forsiktig med å gi konkrete løfter på at regjeringen vil fjerne forslaget om veibruksavgift også for salget ut over innblandingskravet i neste års budsjett.

– I en regjering er man nødt til å se sammenhengen mellom skatt og ulike tiltak som man ønsker å fremme. Ulike departement har sine prioriteringer som de ønsker gjennomslag for. Da havner regjeringen til slutt i harde budsjettprioriteringer, så jeg kan ikke love eller spå utfallet akkurat for veibruksavgiften. Det jeg kan si er at vi har registrert og forstått advarslene fra næringen, sa Skogan.

Når det gjaldt innspillet fra Norsk Fjernvarme og de andre organisasjonene, takket Skogan for initiativet og oppropet, og lovte å ta det med seg og få det diskutert i regjeringen.

Kan vurdere å gjeninnføre flistilskuddet

Skogan kommenterte også kort tilskuddet for energiflis, som ble fjernet fra statsbudsjettet i 2014.

– Vi har selvfølgelig fått med oss at dette ble kritisert i rapporten fra Riksrevisjonen, og at de mente vi fjernet en ordning som fungerte godt. Den kritikken har vi fått med oss, og vi kan se på om det vil være fornuftig å gjeninnføre en slik ordning. Men, for regjeringen er det et viktig poeng at vi ser hele virkemiddelbruken samlet, slik at de drar i samme retning, er gjennomtenkt og skaper en tydelig politikk som inngir tillit. Da får vi også den private kapitalen til å spille på lag, sa Skogan.