– Det har forundret meg at ikke skogbrukets folk og naturvernerne står nærmere hverandre i klimakampen, sier daglig leder i Kvinner i Skogbruket, Kirsten Engeset til skog.no. Tatt i betraktning at vi begge heier på det grønne skifte, burde mange av de grunnleggende argumentene være like.

Hun ser at hogstflatene kan virke litt brutale på folk i området, men som vi vet er det en grunn for at tørre trær står igjen til fugler og insekter, og at alt hogges samtidig for snart å bli plantet til med ny, produktiv skog.
– Vi må passe på å verne riktige skogsarealer, påstår hun. Men der vi kommer til og der det er bærekraftig, er hele samfunnet tjent med at vi produserer effektiv skog.
For å hjelpe alle, særlig kvinnene, til å være ambassadører for skogen her i landet, har de nå skrevet og trykket et 28-siders hefte i lommeformat som er spekket med fakta til bruk nettopp i diskusjoner. Heftet heter: Skogen – Norges grønne gull! -Et verktøy for hverdagsdiskusjonene.

Jobben er gjort av mange personer, men Engeset trekker frem styremedlem Tone L. Vogth spesielt.
– Hun har virkelig stått på for denne trykksaken, sier hun.
– Vi har trykket hele 20.000 eksemplarer av både denne og et helt nytt hefte som handler om fagspråket i skogbruket. Denne har den treffende tittelen «Stammespråk» og forklarer en god samling av faguttrykk på en lettfattelig måte.

For hva er verre enn å delta på et møte og ikke helt forstå mange av de faguttrykkene som brukes. Ofte sitter hele forsamlingen og lurer på det samme, men ingen tør ta ordet og spørre hva det betyr. Du har sikkert opplevd det selv.
– Vi ser at særlig yngre skogeiere ofte ikke har så mye kunnskap om den store skogbransjen. Våre brosjyrer er tenkt som et bidrag til økt kunnskap, avslutter hun. Det å snakke til «menigheten» er en ting, men å kommunisere med folk i gata krever et helt annet språk.
Heftene «Skogen -Norges grønne gull! og «Stammespråk» er utgitt i samarbeid med Det norske Skogselskap og sponset av Stihl, Skogbrand, Felleskjøpet Rogaland Agder og Storegra Nape.
Kirsten Engeset ønsker seg hjelp fra Fylkesmennenes landbruksavdelinger til porto og utsendelser. Flere fylker har allerede bidratt.