Eilif Due, som er styreleder i Allskog, hadde en relativt kort redegjørelse rundt andelslagets aktivitet gjennom 2018 da han innledet til generaldebatt på dagens årsmøte – 24. april. Han kunne fortelle at andelslaget for skogeierne nordafjells har lagt bak seg et år med god drift i skogen, god økonomistyring og kostnadskontroll, noe som ga morselskapet – Allskog SA – et årsresultat på 10,4 millioner kroner i 2018.

Møter tøff konkurranse

– Samtidig møter vi i flere av våre områder hard konkurranse fra både SB Skog og Nortømmer, innrømmet Due. – Jeg tror vi har tatt lærdom av vår prising første halvår i fjor. Den var for defensiv og ga oss mange utfordringer med blant annet tap av mange kontrakter, samt mye frustrasjon i organisasjonen. Dette må vi unngå i framtida, slo han fast.

– Allskog må lære å operere i en stadig mer konkurranseutsatt næring, hvor vi møter nye aktører som ser et potensiale der. Den beste måten å møte denne konkurransen på er å rendyrke dagens verdikjede og å ha god oversikt over skogressursen på kort og lang sikt. Her blir samspillet og utviklingen av samarbeidet med våre eiere svært viktig, sa Due videre.

Fusjon eller alenegang?

Han gikk deretter over til å skue inn i vårens omorganiseringer som er på gang innenfor skogeiersamvirket, blant annet med planlagte fusjoner mellom hhv. AT Skog og Vestskog, samt Glommen Skog og Mjøsen Skog.

– Gitt at disse fusjonsplanene blir realisert, har vi om kort tid et skogeiersamvirke i Norge som er organisert i fire skogeierandelslag hvor to er store med en årlig tømmeromsetning på rundt 3 millioner kubikkmeter, ett er mellomstort med ca. 1,5 millioner kubikk og Allskog blir det minste, med i overkant av 1 million kubikkmeter. – Jeg vil utfordre årsmøtet til å mene noe og gi oss styret signaler på hvordan dere mener vi skal vi posisjonere oss i et slikt framtidsscenario. Skal vi også søke nye og større allianser, eller skal vi fortsett alenegangen, spurte Due og innledet dermed til en av de viktigste debattene på årets årsmøte.

Mangler skogsentreprenører

Til tross for god drift i skogen og svarte tall i regnskapet, sliter Allskog for tiden med en stor utfordring, nemlig å holde seg med nok skogsentreprenører til å holde driften på det nivået som er lagt til grunn for budsjettet i 2019 og som også gjør at Allskog kan drive effektivt og ivareta sine forpliktelser av tømmerleveranse til industrien og andre kunder. Dette ble påpekt både av Due og av administrerende direktør Snorre Furberg, da han holdt sin orientering til årsmøtedelegatene kvelden i forveien. Ifølge Furberg har Allskog i løpet av 2018 og hittil i 2019 mistet mange entreprenører både som følge av at noen har gitt seg og solgt maskinene, noen har gått konkurs og noen har også meldt overgang til konkurrentene. Som et akutt tiltak for å forhindre enda større frafall, har Allskog også overtatt en entreprenørvirksomhet, og laget et eget datterselskap av dette Allskog Entreprenør AS. Som følge av den reduserte entreprenørkapasiteten har selskapet siden 2017 og fram til i dag fått en reduksjon i sin hogst på 125.000 kubikkmeter. Furberg fortalte at administrasjonen er i gang med et strategisk arbeid for å bøte på den prekære entreprenørsituasjonen, og han pekte blant annet på tiltak som å bedre rammebetingelsene og forutsigbarheten for entreprenørene, slik at de også får økt sin fortjeneste og lønnsomhet, samt å bedre både dialogen og samarbeidet mellom Allskog og entreprenørene generelt.

Saklig og kunnskapsbasert argumentasjon

I tillegg til å kommentere drifta i 2018, de pågående strukturendringene i skogeiersamvirket og den prekære entreprenørsituasjonen, var Due også opptatt av at Allskog, som alle andre, må forberede seg på en mer ekstrem værsituasjon og at økende fare for stormer, skogbranner og skadegjørere vil måtte endre måten man driver skogbruk på i framtida. Han var også opptatt av at Allskog må bli enda flinkere til å motivere skogeiere til å plante og drive skogkulturarbeid, og han mante også hele skogeiersamvirket om å stå sammen og å møte miljø- og klimaorganisasjoner som krever vern, forbud og stadig nye miljøregistreringer med god, saklig og kunnskapsbasert argumentasjon.

– For oss som er opptatt av å fremme en bærekraftig næring og industriarbeidsplasser er det viktig å oppnå godt omdømme og tillit i storsamfunnet. Vi har gode argumenter på hånd og vinner kun debattene og en næringsvennlig framtid ved å møte både politikere, byråkrater og miljøbevegelsen med respekt, kunnskap og fakta. Det er slik vi får gjennomslag, slo Due fast.

Etter at Due hadde redegjort for styrets arbeid i året som gikk, ga Furberg også en kort redegjørelse for de viktigste hovedpunktene i årsmeldingen. Når det gjaldt selve regnskapet, ble dette gjennomgått av økonomisjef Ellen K. S. Govatsmark.

Generaldebatten

Generaldebatten i år bar preg av større ro og mer fornøyde skogeiere når det gjaldt prissettingen av tømmeret, særlig da for andre halvår 2018 og så langt i 2019. Mens det i fjor var mye misnøye og diskusjon rundt tømmerpriser, bar årets årsmøte preg av at det strategiske grepet med å vri Allskogs strategi mot en mer samvirkepreget prisstrategi ble støttet av både de lokale skogeierlagene og årsmøtedelegatene som representerte disse.

Når det gjaldt Dues utfordring om hvorvidt Allskog bør søke seg inn mot større samarbeids- eller fusjonsmuligheter, eller om andelslaget skal være lykkelig som liten og greie seg som best de kan alene, var det derimot delte meninger på årsmøtet.

Først på talerstolen var Bjørn Rasmus Skjelstad fra Verran, som var opptatt av at Allskog må ha en aktiv strategi for omstilling.

– Kan vi greie oss aleine i en framtid med fire norske skogeierandelslag? Jeg mener vi må ha en stor strategidebatt om hvordan vi kan lykkes med en samvirkestrategi i skogen, var hans innspill til styret.

Nestemann på talerstolen var Jens Nicolai Jenssen fra Malvik. Han mente Allskog vil stå i fare for å bli en for liten aktør i et fellesskap av tre andre store, og mente man måtte forsøke å komme bort fra en situasjon med flere regionale «kongedømmer» innenfor skogeiersamvirket. – Jeg tror styret i Allskog bør ta et initiativ til en prosess med sikte på at vi en gang i fremtiden skal ende opp med ett nasjonalt selskap for skogeiersamvirket, sa Jenssen.

Lykkeligst som liten

De to neste talerne var derimot skeptiske til at Allskog skal fusjonere inn i større organisasjonsledd med skogeierorganisasjoner sør for Dovre. Hovedargumentene var at for at for mye makt og innflytelse da vil bli vil sentraliseres i sør, og at skogeierne nordafjells ikke vil få hensyntatt sine behov og interesser på en god nok måte.

Alf Bjarte With Aasgård fra Surnadal sa det kort og fyndig: – Jeg er lykkelig som liten.

Lars-Olav Tunheim Valsø fra Halsa var litt mer ordrik. – Jeg tror ikke vi skal være redd for å bli for små. Det er lettere å være en fleksibel medlemsorganisasjon når man er liten. Da er man i stand til å lytte og ta et signal fra grasrota. Den evnen forsvinner gjerne når organisasjonene blir for store. Det å være stor er ikke alltid så gjevt som mange skal ha det til. Jeg er altså ikke redd for framtida selv om vi blir minst i skogeiersamvirket, slo han fast.

Også Audgar Roald Carlsen fra Skjerstad og Beiarn var skeptisk til alle de påståtte fordelene med å være stor.

– Jeg hører mange sammenligner oss med Tine, men mens Tine står overfor et nasjonalt marked er tømmerprisene internasjonale. Jeg frykter at man gjennom de demokratiske prosessene, hvor flertallet alltid vinner, vil føre til at vi alle blir urbane og at alle beslutninger og tillitsverv havner på Østlandet. Da velger vi bort distriktene, slik vi har sett det på en rekke andre samfunnsområder. Jeg er redd for en utvikling i retning av ett stort sammenslått skogeiersamvirke, advarte han.

Eilif Due kommenterte deretter innspillene fra årsmøtet i dette spørsmålet. Også han var usikker på om en felles samvirkeorganisasjon var svaret på alle utfordringene for Allskog.

– Jeg opplever at samvirketanken ikke står like sterkt i hele skogeiersamvirket sørafells som her hos oss i Allskog. Vi trøndere har, sammen med møringer og nordlendinger, alltid hatt et hjerte for samvirkeorganisasjonene. Det å slå sammen alle skogeierorganisasjonene til en organisasjon er trolig, om vi skulle velge å jobbe for en slik sak, en langsiktig prosess. Jeg tror neppe det kommer til å skje på min vakt, slo Due fast.

Må skaffe flere entreprenører

Videre i debatten var også mange av de som tok ordet både oppgitt og opptatt av entreprenørsituasjonen. Gjennomgangstonen var at dette må administrasjonen og styret prioritere høyt og finne en løsning på, både på kort og lang sikt. Noen endelig konklusjon på hva som er den beste strategien i så måte, ble ikke avklart på årsmøtet, men det ble pekt på at Allskog må ta sin del av ansvaret både for å sikre en framtidig utdanning og nyrekruttering av unge skogsmaskinoperatører, samt å også bedre rammebetingelsene for dagens entreprenører slik at ytterligere nedleggelser, konkurser og overgang til konkurrentene kan stoppes.

Eilif Due poengterte også under en av sine svarrunder rundt dette spørsmålet at han mener det også er mulig å planlegge bedre, slik at man oppnår en mer rasjonell drift, og dermed bedre økonomi av hogsten både for entreprenørene, skogeier og Allskog.

Debatten forøvrige dreide seg ellers mye om lokale forhold og en og annen bekymringsmelding rundt dette og hint fra grasrota i de lokale skogeierlagene til administrasjon og styre, men de helt store kontroversene var ikke å spore under årets årsmøte i Allskog. Alle valgene ble også valgene ble foretatt i tråd med valgkomiteens innstilling.