– Norske skogeiere er godt rustet til å møte kravene, sier Ellen Alfsen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norges Skogeierforbund. 

EUs avskogingsforordning ble vedtatt i 2023. Hensikten er å redusere global avskoging, særlig i regnskogområder. Den skal også bidra til økt biologisk mangfold, lavere klimafotavtrykk og økt etterspørsel etter lovlige og bærekraftige produkter. 

– Det er viktig å merke seg at forordningen kun gjelder avskoging til jordbruksformål. Avskoging til andre formål, som boligbygging eller næringsområder, omfattes ikke, sier Alfsen. 

Krav om dokumentasjon 

Alle aktører som enten plasserer en vare på markedet i EU, eller videreselger den, må sørge for at det følger med en aktsomhetserklæring med varen. Den skal vise at varen: 

• Ikke har ført til avskoging eller skogforringelse etter 2020 

• Er lovlig produsert 

PEFC Internasjonalt har laget en frivillig tilleggstandard basert på eksisterende sporingssystem. PEFC Norge vil ta dette inn i Norsk PEFC Skogstandard. 

Hvilke varer omfattes? 

Forordningen gjelder: 

• Tømmer 

• Storfe 

• Kaffe 

• Kakao 

• Gummi 

• Oljepalme 

• Soya 

Den nye forordningen (EUDR) erstatter den tidligere tømmerforordningen (EUTR), som Norge tok inn i EØS-avtalen i 2015.  

– Norske skogeiere har derfor erfaring med slike krav. Skogdata har tilpasset systemene til det nye regelverket, noe som gir norske aktører et fortrinn, sier Alfsen. 

Kun de delene av forordningen som er EØS-relevante, tas inn i avtalen. At noe er EØS-relevant betyr at det er en regel eller et tiltak fra EU som også skal gjelde i Norge fordi vi er med i EØS-avtalen. 

– Det gjelder blant annet tømmer. Produkter som storfekjøtt og soya er ikke EØS-relevante, og for disse skal regjeringen utrede nasjonale regler, sier hun. 

Utfordringer for bønder 

Det at forordningen gjelder avskoging til jordbruksformål, kan i seg selv bli utfordrende for mange norske bønder. 

– Dette innebærer at det i all hovedsak ikke vil være mulig å selge tømmer fra et område som for eksempel er hogd for å gjøres om til beite. Det er ganske store arealer i Norge som omfattes av dette, så det vil nok bli merkbart, sier Alfsen.

Selv om forordningen er laget med regnskog i tankene, kan den oppleves som lite relevant for et land som Norge, der jordbruksareal utgjør bare 3,5 % av landarealet. 

Aktiv oppfølging fra Skogeierforbundet 

Norges Skogeierforbund har fulgt utviklingen tett gjennom sitt europeiske samarbeid i CEPF, som har jobbet for å forenkle regelverket. 

– Det er lett å støtte forordningens formål, men spesielt de mange kravene til rapportering  har skapt bekymring blant mange aktører, både i og utenfor EU, sier hun.

Forordningen krever full sporbarhet, fra råvare til ferdig produkt. For tømmer betyr dette at opprinnelsen må spores helt tilbake til hogstfeltet. 

– Dette blir utfordrende der råvarer blandes, som i sagbruk og papirfabrikker. 

Vil bli økte kostnader 

Norge har gode digitale systemer og erfaring, noe som gjør det enklere å møte kravene. I mange EU-land er digitalisering og skogeierkompetanse lavere, noe som kan skape store utfordringer. 

– Forordningen vil likevel bety mer byråkrati og økte kostnader også i Norge. Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet anslår behovet for nye årsverk til henholdsvis 11 og 8–16, sier Alfsen.

EU-kommisjonen estimerer at bedrifter må bruke mellom 50 000 og 900 000 kroner for å innføre aktsomhetsvurderingssystemer, avhengig av risiko og kompleksitet i forsyningskjeden. 

Norge klassifisert som lav risiko 

Alle land deles inn i tre risikogrupper: Lav, standard og høy. Norge er klassifisert som lav risiko, sammen med tre fjerdedeler av verdens land. Det betyr at norske myndigheter kun må kontrollere 1 % av virksomhetene. 

Forordningen trer i kraft 30. desember 2025. Norske myndigheter jobber for å få den innlemmet i EØS-avtalen innen den tid.