– Ungskogpleie er nesten like viktig som å plante. Uten ungskogpleie vil bestandet vokse til en ugjennomtrengelig jungel, og skogeier vil tape store verdier, slår Christian Svenkerud fast. Han er skogkultursjef i Glommen Skog og etterlyser større interesse for ungskogpleie blant skogeierne.

– Selv om jeg kjenner forholdene i Glommens område best, hører jeg også fra de andre andelslagene at dette er universalt problem: Det drives for lite ungskogpleie i Norge, slår han fast.

Rydder bare halvparten av behovet

– I Glommen har vi gjennom skogprogrammet Edel og et svært aktivt innsalg mot våre skogeiere, kommet opp på et nivå der det ryddes 30 000 dekar ungskogpleie og 15 000 dekar forhåndsrydding. Samtidig viser våre skogtakster at dette bare utgjør halvparten av det behovet for ungskogpleie i vår geografi. Med tanke på hvor lønnsomt ungskogpleie er for skogeier, er det ikke lett å forstå hvorfor det er slik, slår Svenkerud fast.

Svenkerud forteller at Glommen Skog i sommer har hyret inn 100 skogsarbeidere fra Polen og Serbia som bistår andelslagets skogeiere med å plante og å drive ungskogpleie. Ifølge Svenkerud er det også fullt mulig for skogeier selv å gjøre en innsats med ryddesaga.

Viktig å rydde vekk lauvskog

– Tenk om alle i det minste kunne foretatt litt lauvrydding i plantefeltene. Uten å rydde litt lauv når ungplantene har nådd 1-2 meters høyde, er det stor fare for at kratt og lauvskog konkurrerer ut plantene du har plantet, særlig på plantefelt av gran – der lauvskogen trives godt. Det framstår som en dårlig investering. Rekker du ikke over alt via egen innsats er det fortsatt mye penger å tjene på å få ryddet vekk lauv og kratt selv om du leier inn folk til å gjøre jobben, poengterer Svenkerud

Utført ungskogpleie i et furufelt.

Avstandregulering gir valgmulighet

Avstandsregulering er også en viktig del av ungskogpleien. Her velger man ut de beste trærne som skal stå igjen etter rydding, og sørger for at riktig antall trær per dekar får vokse opp, slik at man utnytter vekstpotensialet best mulig.

Hvor mange trær som skal stå igjen må man vurdere ut fra boniteten og vekstforholdene på stedet. En enkel og generell tommelfingerregel tilsier at det skal stå 150 trær per dekar på bonitet G17, og at dette kan justeres med +/- 20%, basert på lokale forhold og valg om tynning eller ei før hogst (se også tabell med anbefaling bak).

– Skal man tynn bør det stå igjen noe mer trær per dekar enn om man planlegger å la bestandet stå urørt fram til hogst, forklarer Svenkerud.

Avstandsregulering bør utføres før trærne som skal stå igjen har nådd 2-4 meters høyde. Er det ekstra høyt elgbeite, særlig på furu i området, bør avstandsregulering utsettes til trærne har vokst seg over «beitehøyde» – altså ved 4-5 meters høyde.

Gir deg selv valgmuligheter framover

– Uansett er det et viktig poeng med både lauvrydding og avstandsregulering at du har valgmulighet til å gjøre nye tiltak gjennom omløpet. Blir et område stående uskjøttet til det vokser opp en tett og ugjennomtrengelig jungel, er det ikke økonomisk forsvarlig å forsøke å gjøre noe for å bedre tømmerverdien i området. Da har man skuslet bort muligheten, og påført seg selv et stort verditap.  Dessverre ser vi altfor mange slike områder i dag, sier han.

– Er du i tvil om hvordan ungskogpleie bør utføres, har alle skogeiere en personlig rådgiver i sin skogbruksleder. – Bruk dem, oppfordrer Svenkerud.

Skaff deg kompetanse om du trenger

Det finnes også egne kurs hos Skogkurs, for de som vil ha en ordentlig faglig innføring før man går i gang selv, sier Svenkerud, og oppfordrer samtidig alle skogeiere om å gå seg en tur i skogen for å sjekke forholdene og gjerne også å gå litt med ryddesaga selv.

Å gå med ryddesaga i skogen er god trim, og du kan faktisk betale deg selv for jobben gjennom å bruke av oppspart skogfond, reklamerer han.