Den som roper i skogen får kjeft
Da Norges Skogeierforbund inviterte til den store skogdebatten under Arendalsuka, var etableringen av den nye trefibermasse-fabrikken på Follum et viktig tema.

Panelet, fra venstre: Fredrik Hauge (Bellona), Bjørn Håvard Evjen (NIBIO), Gudmund Nordtun, Solveig Vitanza (Ap), Heidi Hemstad (Norges Skogeierforbund), Geir Pollestad (Senterpartiet) og Lene Westgaard-Halle (Høyre)
Ordstyrer Jon Georg Dale ønsket en tilnærmet fullsatt sal i Saga kino i Arendal velkommen til skogdebatt. Styreleder i Norges Skogeierforbund, Heidi Hemstad, innledet med å presentere tall fra Skograpporten 2024, som ble lansert tirsdag.
– «Den som roper i skogen får kjeft» er en skarp tittel. Her blir det rop, men det blir med fakta som grunnlag. Samtidig er det en invitasjon til samarbeid. Det må slippes til mer skogbasert industri. La Billerud Viken få sette i gang på Follum, og legg til rette for mer foredling i Norge. Si nei til meldeplikt før hogst, sa Hemstad innledningsvis.
Hemstad pekte på en del nøkkeltall, blant annet:
- I 2024 ble det hogd 12,7 millioner kubikkmeter tømmer. Det har vært en jevn vekst i avvirkningen siden 2006.
- Skognæringen skaper direkte og indirekte 42 000 arbeidsplasser i Norge.
- Skogen binder en tredjedel av Norges klimautslipp.
- For hver hundrelapp som tjenes av skogeieren, brukes 8 kroner på neste generasjon gjennom planting og ungskogpleie.

– Vi er ikke naturens fiender, men naturens forvaltere. Vi skaper verdier av en fornybar ressurs. Vil dere ha fart på grønn omstilling, må råvaren som står der og vokser tas i bruk i dag. Rop gjerne i skogen, men rop på gode løsninger, sa Hemstad til panelet som besto av:
- Lene Westgaard-Halle, stortingsrepresentant (H)
- Solveig Vitanza, stortingsrepresentant (Ap)
- Fredric Hauge, stifter av Bellona
- Gudmund Nordtun, administrerende direktør i Glommen Mjøsen Skog
- Bjørn Håvard Evjen, divisjonsdirektør for skog og utmark i NIBIO
- Geir Pollestad, stortingsrepresentant (Sp)
Industri på Follum
Ordstyrer Dale utfordret dem på viktigheten av norsk industri for massevirke.
– Prosjektet til Billerud Viken er viktig. Hvis man deler en tømmerstokk i to, er det den nederste delen som blir til planker – der er vi gode i Norge. Den øverste delen, som blir til papp og papir, er vi svake på. Denne sjansen vi har fått med Billerud Viken, får vi kanskje ikke igjen. Vi må reetablere oss som en industrinasjon, også innen treforedling, sa Gudmund Nordtun.
– Å satse på trevirke er viktig for oss i Arbeiderpartiet. Tre og bioprodukter ligger som et av våre viktigste løft i «Det grønne industriløftet», sa Solveig Vitanza (Ap).

– Jeg drømmer om en pressekonferanse snart hvor vi får beskjed om at dette prosjektet er på plass. Vi må erkjenne at all aktivitet har konsekvenser. Vi i Senterpartiet mener at i denne saken burde Billerud Vikens prosjekt vært vurdert som en videreføring av eksisterende industri. Om vi legger til grunn den terskelen Miljødirektoratet har brukt i denne saken, vil vi omtrent ikke få næringsaktivitet i Norge. Det er viktig at Arbeiderpartiet bidrar til å få til dette prosjektet, sa Geir Pollestad (Sp).
– Nå har de jobbet i seks år allerede. I samme tidsrom har det i Sverige blitt startet tilsvarende prosjekter på løpende bånd. Dette er et viktig prosjekt. Paradoksalt nok har Billerud Viken fått støtte av Enova, men så sier Miljødirektoratet nei. Jeg synes vurderingen var merkelig. Vi mener at når et slikt prosjekt, som er moderniserende og fornyende, bør det realiseres raskt. Det er mye penger som er investert, og som nå står på vent, sa Lene Westgaard-Halle.
7 millioner kubikk flyttet utenlands
Bellonas Fredric Hauge pekte på at bioøkonomi i årene fremover vil være en av de raskest voksende økonomiene. Han ønsker blant annet at skogeiere skal bygge solcelleparker på deler av skogarealene.
Bjørn Håvard Evjen viste til utviklingen i bruken av massevirke:
– Går vi tilbake til 1995, importerte vi 3,5 millioner kubikkmeter massevirke. I dag eksporterer vi tilsvarende. Det er 7 millioner kubikkmeter massevirke som er flyttet fra innenlands verdiskaping, sa Evjen.

Bruk og vern
I neste del av debatten var temaet bruk og vern. Tidligere «skogminister» Geir Pollestad fikk spørsmål om det er på tide å verne skogbrukets produksjonsareal.
– Å sikre skogen mot nedbygging er viktig. En av de tingene jeg er mest fornøyd med som skogminister, er hvordan vi i naturmeldingen fant en god balanse mellom skog og vern. Stemningen på Stortinget og ute blant folk er at vi skal ha et aktivt skogbruk i Norge. Senterpartiet er i utgangspunktet for at kommunene skal kunne bestemme selv, men vi kan ikke ha en skogpolitikk for hver kommune. Jeg mener at dersom vi innfører meldeplikt for hogst, kan vi like gjerne pakke sammen og gå hjem. Senterpartiet er også for frivillig vern av skog. I hvert statsbudsjett holdt vi igjen på summen slik at SV kunne få sin skogseier i hver budsjettrunde. Jeg tror vi skal være glade for at de fikk den seieren, i stedet for at de skulle komme med andre forslag, sa Pollestad.
– En sentral nøkkel for å lykkes med klima- og miljøpolitikken er forvaltningen av skogen. Vi har plass til både vern og bruk. Vi ser gjennom mange år at skognæringen og skogeierne klarer å balansere dette på en god måte, sa Westgaard-Halle (H).
Det var et nokså samstemt panel som møttes til debatt om hvilke muligheter som ligger i skogen. Onsdag kveld er det klart for «Skogløftet LIVE: Trær, tall og tullball.
Tid og sted: Onsdag 13. august kl. 17:30–19:30, Clarion Hotel Tyholmen
Konferansier
- Jon Almaas
Myteknusing om norsk skogbruk
- Yngve Holth, næringspolitisk sjef Glommen Mjøsen Skog
- Anne Austjore Våle, skogbruksleder i AT Skog
Parterapi mellom Bruk & Vern
- Nils Forren, leder Senterungdommen
- Emma Strandbakke, nestleder Unge Venstre
Panel om langsiktig, bærekraftig forvaltning
- Øystein Olsen (tidligere sentralbanksjef)
- Johan H. Andresen (Ferd – og Selvik Bruk)
- Carl Otto Løvenskiold (Løvenskiold-Værekø)
- Thina Margrethe Saltvedt (Nordea)