– Kantsona bidrar til å hindre at det renner masser ut i myra og forurenser den, samtidig som den er viktig levested for de artene som trives i overgangen mellom skog og myr, sier Håvard Dufseth.

Som skogsjef i Løiten Almenning, er han vant til å veie mange ulike hensyn opp mot hverandre. Når han planlegger en skogdrift, tenker han alltid på hvordan han skal ivareta hensyn knyttet til friluftsliv og artsmangfold.

– Her har vi for eksempel valgt å sette igjen en kantsone med 170 år gamle furutrær langs med myra.

Ivaretar artsmangfold og renser vann

Å sette igjen kantsoner, er ett av 30 kravpunkter i skogbrukets miljøsertifisering, PEFC.

– Kantsoner har en sentral funksjon for det biologiske mangfoldet, og den er viktig for arter som er avhengige av å skjule seg mens de leter etter mat, som for eksempel storfugl, sier rådgiver i Norges Skogeierforbund, Ida Aarø.

Blader og barnåler fra trær i kantsona er en grunnleggende næringskilde for vannlevende insekter – og med det hele næringskjeden i bekker og elver. Kantsonene inneholder i seg selv livsmiljøer for flere arter.

– Samtidig fungerer de som en buffer mot avrenning av næringsstoffer mot alle vann og våtmarksområder, og slik sett er de med på å sikre god vannkvalitet.

Gir et mer variert skogbilde

En gjennomsnittlig kantsone vil være 10-15 meter, men det vil være store variasjoner. Prinsippet er at den økologiske funksjonen skal ivaretas. Den kan være opptil 30 meter bred på de rike og fuktige vegetasjonstypene, og ned mot fem meter på de fattige og tørre vegetasjonstypene, eller der hvor små bekker og myrer skal ivaretas.

– Kantsoner bidrar også til å dempe det visuelle inntrykket av hogstflater, og de er derfor et positivt element for friluftslivet, sier Aarø.

Trærne i kantsonene skal i utgangspunktet få utvikle seg fritt. En eventuell hogst i kantsona skal fremme stabilitet, sjiktning og naturlig treslagsfordeling, og hogsten skal dokumenteres.

– Ensjikta, ustabil granskog i kantsoner kan hogges i sin helhet med sikte på å etablere en økologisk god kantsone for framtiden. Slik hogst skal begrunnes og dokumenteres. Det skal også søkes dispensasjon om dette, der vassdragsmyndighet (Statsforvalter) stiller krav om det, sier hun.

Livsløpstrær

Vanligvis hogges skogen i Norge når den er mellom 60 og 100 år gammel. Enkelttrær kan imidlertid ofte bli langt eldre enn dette.

– Siden en rekke arter i skogen er avhengig av gamle og døde trær, settes det alltid igjen noen trær ved hogst som skal få bli skikkelig gamle før de dør naturlig, sier Aarø.

Miljøsertifiseringen stiller krav om at det skal settes av minst 10 stormsterke livsløpstrær per hektar (10 dekar). Livsløpstrærne skal settes igjen enkeltvis eller i grupper og på en måte som bidrar til stabilitet.

– Livsløpstrærne velges ut blant de eldste trærne med høyest verdi for naturmangfoldet. Både dominerende treslag og eventuelt sjeldne/uvanlige treslag skal være representert. Det enkelte tre eller gruppene med trær skal kartfestes.

For gran og osp kan det imidlertid være vanskelig å finne egnede trær ute på flatene fordi de lett kan blåse over ende når trærne rundt dem hogges. Da kan det heller settes igjen såkalte høgstubber.

– Noe som betyr at trærne kappes av et stykke opp på stammen (minimum tre meter).  Livsløpstrær kan også settes igjen langs kanten av hogstflata eller for å styrke andre miljøhensyn som ligger i tilknytning til hogsten, for eksempel inntil nøkkelbiotoper og kantsoner, avslutter hun.