Johan Freij, som er sjef for avdeling Skog og landbruk i Danske Bank, mente akkurat som Rolf Røtnes i foredraget før ham, at norske skogeiere sitter på den gylne grein når man skuer noen år inn i framtiden.

Fem megatrender

Freij begynte med å peke på noen megatrender innenfor det nordiske skogbruket:

1. 30 år med fallende, eller svært lavt rentenivå
2. Kampen for redusert CO2-utslipp og et bedre klima
3. Finanssektoren vil påvirke skogbruket kraftig
4. Den nordiske skogbruksmodellen, som et forbilde
5. Framtidig mangel på tømmer og skogsråstoff i Norden

Den første trenden han pekte på, var at vi har hatt en nærmest sammenhengende periode på nær 30 år med lav rente, sterk økonomisk vekst og høy produksjon, noe som også krever høyt forbruk av råvarer som blant annet skogressurser.  

– Denne trenden har skaffet oss billig brensel, gjødsel, mat og konsumvarer, og den ser også ut til å fortsette ei god stund ennå, sa han.

Voksende marked for trebyggeri

Videre pekte han på at vi er inne i en kritisk fase når det gjelder å redde verdens klima og å få til reduserte utslipp av CO2. I det bildet ser han for seg et sterkt voksende marked for blant annet krysslimtre/massivtre i framtidens byggsektor, særlig for urbant trebyggeri.

– Bare i løpet av tre år har kapasiteten for produksjon av KL-tre i Norden økt eksplosivt fra et forbruk på 100 000 til 535 000 kubikkmeter virke i året. Vi har gått fra å være en marginal produsent av slike produkter til å bli en verdensaktør på disse tre årene. Urbant trebyggeri kommer fortsatt til å øke kraftig i årene framover. Samtidig er vi i Norden i stand til å skape nye produkter og prosesser basert på skogressurser som kan erstatte fossile ressurser. Alt peker på økt tømmerforbruk framover, slo han fast.

Grønne obligasjoner til skogbruket

Som en konsekvens av klimautfordringene mente Freij at finanssektoren allerede er i ferd med å vri sine lån og investeringer mot industri og produksjonsmetoder som framstår som grønne, via såkalte «grønne obligasjoner og lån».

– Her vil skog og treindustrien framstå som «supergrønn», slik at dette også vil gi god tilgang på rimelig kapital, som igjen vil kunne gi nye og store muligheter for økte investeringer i skog- og treindustri framover, sa han.

Han var også opptatt av at vi må være stolte av den norske skogbruksmodellen, som han definerte som å skjøtte skogen godt, samt å maksimere tømmerverdien.

– Samtidig samarbeider hele næringskjeden rundt skogen om å bruke hele tømmerstokken – også sidestrømmene til å skape produkter med størst mulig avkastning. Modellen er også preget av en stor andel privat eid skog og skogindustri, i god miks også med statlig skogsdrift og industriengasjement, sa han.  

– Denne modellen er en suksessfaktor for høy avkastning og utnyttelse av skogsressursene i Norden. Den er helt unik og et forbilde for hele verden, slo Freij fast.

Sterk kamp om skogressursene

Den siste megatrenden, som på mange måter er summen av de tidligere nevnte, er dermed at det blir økende etterspørsel, og stor sannsynlighet for knapphet på skogsråstoff i Norden framover, slik også Rolf Røtnes hadde poengtert tidligere.

– På rundvirke er vi i prinsippet allerede på full kapasitetsutnyttelse. På massevirkesiden har vi kanskje litt å gå på, men også her vil det snart bli stor knapphet. Selv greiner og topper (GROT) vil bli en knapphetsfaktor i årene framover, sa Freij, og la til at det norske skog- og tømmermarkedet lå svært bra an til å kunne utnytte alle disse megatrendene på en positiv måte.

For alle som er utålmodige med å få opp ny norsk industri, hadde Freij derfor følgende råd:

– Invester i infrastruktur og invester i økt tilvekst i skogen gjennom å plante med foredlet plantemateriale, bygge opp robuste skoger og å skjøtte dem godt med både ungskogpleie, tynning og andre tiltak som maksimerer tømmerverdien.

Skogskjøtsel er god kapitalforvaltning

– God skogskjøtsel er god kapitalforvaltning, forklarte han videre. – Vi har beregninger som viser at flere av de beste tiltakene i skogen kan gi en årlig meravkastning av skogen på mellom 10-15%. Vi i finanssektoren kan ikke tilby noe som er nærheten av en slik rente, slo han fast.  

– Ingen har bedre forutsetninger enn dere i Norge for å få fram god skogindustri. Vi i Norden kan for eksempel bli verdensledende på produksjon av biodrivstoff, slo han fast og fyrte av følgende kraftsalve til norske skogeiere og industriledere: – Dere sitter jo i en kanon-posisjon. Har dere virkelig ikke forstått hvilke muligheter dere har i framtiden? Grip sjansen, og invester i skogen deres nå!