Det var Naturbruksalliansen som nok en gang hadde gått i bresjen for å arrangere et folkemøte mot regjeringens rovdyrpolitikk – og da først og fremst forvaltningen av ulv. Da Klima- og miljødepartementet rett før jaktstart på nyåret i år overprøvde rovviltnemndenes beslutning om ulvejakt både innenfor Mangenreviret og Rømskogreviret – begge to i Aurskog-Høland kommune, rant det på nytt over for jegere, skogeiere og bønder som rammes av rovdyrpolitikken. Senest i januar i fjor samlet 10 000 seg for å protestere og gå i fakkeltog utenfor Stortinget i Oslo. I går var markeringen lagt til Bjørkelangen – kommunesenteret i Aurskog-Høland, og over 1000 sinte demonstranter hadde funnet veien dit i går kveld.

– Imponert over at dere holder ut

Gunnar Gundersen, som har sittet på Stortinget for Høyre, og som nå er både næringspolitisk sjef i Glommen Mjøsen Skog, samt leder for Naturbruksalliansen, var den som satte fakkeltoget i gang med en kort appell.

‐ Jeg er imponert over at dere ikke resignerer og gir opp. I flere år på rad har vi måttet gå i fakkeltog for å demonstrere for at et lovlig fattet stortingsvedtak må bli fulgt opp av regjeringen. Takk for at dere ikke gir opp, men fortsetter å kjempe for en mer rettferdig rovdyrpolitikk. Takk for at dere fortsetter å sloss for at demokratisk fattede beslutninger faktisk skal gjennomføres og takk for at dere kjemper for at Norge som et sivilisert demokrati skal respektere individets rettigheter og at vi skal kunne forsvare vår livsstil og våre lokalsamfunn over hele landet.

‐ For oss som lever på bygda og tett på skogen er det å høste av naturens ressurser en god, nedarvet tradisjon, som vi tydeligvis må sloss for å ta vare på. Vi kan ikke la det flertallet som sitter uberørt av rovdyrpolitikken få lov til å begrense livsgrunnlaget og livskvaliteten for mindretallet som bor innenfor ulvesona. Vi sender i dag i fellesskap et tydelig signal til både regjeringen og Stortinget om at vi ikke akter å gi oss før denne kampen er vunnet, sa Gundersen.

Gunnar Gundersen leder Naturbruksalliansen. Her holder han appell før fakkeltoget skal gå på Bjørkelangen.

1000 personer i fakkeltog

Et langt fakkeltog med anslagsvis 1000 personer tok så fatt på veien mellom rådhuset og kulturhuset på Bjørkelangen. Vel inne i salen på kulturhuset, ble det så holdt taler og appeller. Blant de mest toneangivende som gikk kraftig ut mot rovdyrpolitikken var de to opposisjonspolitikerne fra Stortinget, Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og Nils Kristen Sandtrøen (Ap).

Sandtrøen, som var først ut av de to, innledet med å si at regjeringen og statsminister Erna Solberg forsøker å skjule seg bak mange byråkratiske detaljer, men at dette først og fremst handler om politikk og hvilke verdier man ønsker å støtte oppunder.

‐ Hvem er tjent med en distriktsfiendtlig politikk, spurte han retorisk, før han svarte selv: – Jo, eiendomsbransjen. De ønsker en sentralisering og et press på boligmarkedet i byene, slik at de kan bygge mer og tjene mer penger. Dette er et brutalt og kynisk spill, og vi ser nå tydelig hvem Høyre og denne regjeringen jobber for. De har valgt å respektere og støtte dem med mye penger, mens vi som ber om respekt for en livsstil der det å bo på landet og å høste ressursene naturen gir oss, blir oversett, slo Sandtrøen fast, til stor jubel i salen.

Jegere, skogeiere, bønder og andre som er kritiske til regjeringens rovdyrpolitikk samlet seg foran Bjørkelangen rådhus for å gå i fakkeltog.

‐ Har glemt å lytte til folk

Trygve Slagsvold Vedum, var heller ikke nådig i sin omtale av regjeringen Solberg.

‐ Denne regjeringen har glemt å lytte til folk. I fjor sto vi 10 000 med fakler foran Stortinget og ropte «nok er nok», men men tror dere vi ble lyttet til av regjeringen og deres støttepartier på Stortinget. Neida, regjeringen overser Stortinget og bruker definisjonsmakten sin til å bortforklare det, de overprøver rovviltnemdene og de overkjører folket, innledet Slagsvold Vedum.

‐ Det er to individer i Norge som faktes i fly i klimaets navn i Norge. Den ene er Petter Stordalen, og den andre er en ulv som flys på kryss og tvers av Hedmark. Dette er jo helt meningsløst, og likevel er det vi som protesterer på galskapen som blir omtalt som konspirasjonsteoretikere og som anklages for ikke å ta miljøansvar. Vi som gjennom generasjoner har lært å forvalte naturens ressurser med fornuft og til beste for neste generasjon, skal altså bli stemplet som klima- og miljøverstinger, tordnet han.

Vedum sa også at han mente Stortingets bestandsmål var for høyt.

‐ Det er ikke noe mål i seg selv å ha 4-6 ynglinger. Sev skulle jeg gjerne sett at det var null. Det er neppe realistisk, men jeg mener altså at vi godt kan redusere også dagens vedtatte bestandsmål,  slo han fast.

‐ Men kjære venner, ikke mist motet, oppfordret Slagsvold Vedum videre. – Flere og flere ser galskapen i dette. Flere og flere slutter opp om kravet om at et lovlig fattet Stortingsvedtak må respekteres og flere og flere sier nå at nok er nok. Jeg vet dette har vært en lang og slitsom kamp, men vi må ikke gi opp eller miste motet, for vi er mange og vi har en sterk kraft. Vi skal vinne kampen for å kunne ha en aktiv bruk av utmarka, og før eller seinere må regjeringen faktisk begynne å lytte til folket, slo han fast, også han til massiv applaus fra salen.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) mener dagens vedtatte bestandsmål også er for høyt. Han vil helst ha null ulveynglinger i Norge.

– Vi må balansere ulike hensyn

Statssekretær Atle Hamar fra Klima og Miljødepartementet (KLD) var «sendt i krigen» for å forsvare regjeringens politikk. Det var ingen takknemlig oppgave denne kvelden. I motsetning til Sandtrøen og Slagsvold Vedum, ble han flere ganger avbrutt av hissige tilrop fra salen under sitt innlegg.

Hamar startet med å peke på at Norge i rovdyrpolitikken er forpliktet til å følge både Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven og andre lover og forskrifter, samt de føringer som er besluttet i Stortinget.

‐ Bestandsmålet er ikke lovfestet og vi må balansere alle de ulike hensynene. Selv om ulvebestanden i dag er over det antallet som er slått fast i bestandsmålet, gir ikke det i seg selv en begrunnelse for felling. Når rovdyrnemndenes vedtak blir påklaget, er det opp til KLD som ankeinstans å vurdere alle kriteriene for felling og om de er sterke nok. I dette tilfelle kom vi til at det var forsvarlig med jakt på Letjennaflokken, der belastningen for lokalsamfunnet ble ansett som sterkest, fordi dette reviret har vært stabilt over lang tid, og med et til dels høyt antall dyr. Mangen- og Rømskogreviret har vært mindre stabilt og hatt færre ulver over en kortere periode. Derfor ga vi ikke tillatelse til jakt på disse, forklarte Hamar, og høstet som nevnt hissige tilrop fra salen.

‐ Jeg forstår at dette skaper et høyt engasjement. Men det gjør det også på motsatt side. Husk at vi også er stevnet av WWF, så vi får altså klager fra begge sider. Vår viktigste oppgave er å forvalte etter vedtatte lover og politikk, og dette er i tråd med Stortingets vedtak, slo Hamar fast.

Han minnet også forsamlingen om at tidligere vedtak om felling av ulv fra 2017 og 2018 nå er til behandling i rettsvesenet. – Her kan vi vente oss en kjennelse fra lagmannsretten om kort tid. I dag har vi ingen rettskraftige dommer, men kanskje kan den kommende domen gi føringer for den framtidige forvaltningen, enten den ene eller andre veien, sa han.

Statssekretær Atle Hamar hadde fått den utakknemlige oppgaven å forsvare regjeringens politikk på Bjørkelangen.

‐ Bryter ned tilliten

Det ble holdt mange innlegg og flere appeller under møtet på Bjørkelangen, som det blir for omfattende å gjengi alle her.

Men, fra Norges Skogeierforbund deltok administrerende direktør Per Skorge, som fikk holde en kort appell:

‐ Den norske samfunnsmodellen er bygget på tillit mellom folk, mellom folk og Staten og mellom folk og politikerne. I den knallharde konflikten om rovvilt klarte endelig et bredt flertall på Stortinget å få til et forlik i 2016 også på ulv. Regjeringen velger likevel å bryte med forliket vel vitende om at det juridiske handlingsrommet er til stede for å følge opp bestandsmålet på ulv. Regjeringen står ikke til troende når de skyver jussen foran seg, sa han, og fortsatte:

‐ Regjeringens brudd med forliket svekker den grunnleggende tilliten mellom folk og politikere. Det bryter en skjør balanse mellom partene og øker konfliktnivået. Det skapes mer splid. Vi som bor i bygde-Norge ofres denne gangen. Hvem skal ofres neste gang, spurte han retorisk.

Per Skorge i Norges Skogeierforbund mener regjeringen bryter ned tilliten mellom folket og de som styrer.

Fyller hele bestandsmålet i Aurskog-Høland

Vi tar også med noen ord fra ordfører Gudbrand Kvaal i Aurskog-Høland, som også har en fortid som administrerende direktør i Norges Skogeierforbund. Han fikk både ønske velkommen og å avslutte folkemøtet på Bjørkelangen.

‐ Ulvesonen er bestemt av Stortinget, med føringer for en gitt byrdefordeling. Men i dag opplever vi i Aurskog-Høland at vi må ta hele byrden. Vi fyller faktisk hele bestandsmålet for ulv i Norge alene innenfor denne kommunen, slo han fast. Han mente videre at en for stor bestand av ulv legger press på befolkningen som bor innenfor ulvesonen.

‐ Dette ødelegger muligheten for å gå tur, ri, gå på jakt, eller andre friluftsaktiviteter i skogen. Nærgående ulv er et stort problem, og det er arrogant av de som bor utenfor sonen å si at «dette må dere bare tåle», sa Kvaal i sin innledning.

Da han også fikk anledning til å avrunde seansen, rettet han seg direkte til Atle Hamar:

‐ Du henviser mye til naturmangfoldlovens § 18, men har du lest formålsparagrafen i denne loven? Den slår nemlig fast at formålet med loven er «bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden», siterte Kvaal, og presiserte at formålsparagrafen er overordnet de underliggende paragrafene i loven.

– Ulvereservat skaper ikke helse og trivsel for oss som bor tett på ulven, slo Kvaal fas.

Han fortalte også at han som ordfører har sendt et brev til alle sine kollegaer i kommuner innenfor ulvesonen, der han oppfordrer dem gå sammen og rette en felles henvendelse til Stortinget om at de nå må sørge for at deres eget vedtak etterleves av regjeringen. ‐ Vi kommer ikke til å gi oss, slo også han fast.

De to skogeierne Gunnar Gundersen og Gudbrand Kvaal står sammen i kampen mot regjeringens rovdyrpolitikk.

Det var ingen ledige seter i storsalen på kulturhuset på Bjørkelangen. Noen måtte også se møtet på storskjerm i et rom utenfor.