Professor Marius Nygaard fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo innledet med blant annet å slå fast at det dreier seg om å bringe gammel kunnskap over i moderne bygg.

For treverk er faktisk en utrolig ressurs. Med litt samordnet innsats (ikke minst fra myndighetene) så kan Norge til og med eksportere arkitektur slik noen få firmaer allerede gjør. Nygård anslo eksportandelen til beskjedne én prosent.

Men altså, det kan være et potensial her.

Prosjektleder hos Norske arkitekters landsforbund (NAL), sivilarkitekt Birgitte Skjerve, pekte på at folk i byene ofte har en forestilling om at menneskene må hjelpe naturen. Hun mente at det heller var motsatt. Vi mennesker burde heller være ydmyke nok til å ta imot naturens hjelp. Naturen er større enn vi aner og den rommer mye av det vi mennesker behøver.

Trevirke, for eksempel. Hver eneste kubikkmeter binder to tonn CO2. Verdien bare av denne bindingen er satt til rundt 1000 kroner, og budsjettet til hver av oss er på 11 tonn CO2 i året. Bare derfor er bruk av tre så viktig.

Prosjektleder, sivilarkitekt Birgitte Skjerve sa at tre i bygg er med på å senke hjerterytmen.
Foto: Roar Ree Kirkevold.

‐ I tillegg er treverk bra for inneklimaet og det virker beroligende. Tre fremmer trivsel. Det senker hjerterytmen, sa hun.

Noe av jobben ligger i å overføre den bruken av tre som spydspissprosjektene har tatt i bruk, over til hverdagsarkitekturen.

Miljøfordel, økonomisk lønnsomhet og bedre helse er tre viktige effekter ved bruk av tre. Derfor slo hun et slag for at myndighetene også må på banen med midler som fremmer trebruken.

‐ Menneskene og naturen må jobbe sammen i et smart samspill, avsluttet hun.

Flere foredragsholdere fortalte om spennende prosjekter med bygging i tre. Eksemplene var både norske og utenlandske.

Prefabrikkerte elementer er mye i bruk. Presisjonen er så millimeter-god at det ikke lenger er nødvendig å sette sammen delene i fabrikken før de kjøres ut for montering på byggeplassen.

Likevel er det viktig å passe på fuktigheten under byggeperioden. Uansett hvor fort monteringen går, er det viktig å tenke på gode rutiner for å holde treverk tørt.

Markedsdirektør Tor-Olav Lierhagen fra Moelven fortalte om driften. Mye bygger på erfaringen de har gjort med prestisjeprosjekter som OL på Lillehammer i 1994.

Visste du at de nå har levert 200 trebruer til bruk i Norge? 13 av dem med det de klassifiserer som lange spenn.

Fra 2010 begynte de å bruke treverk også i høye bygninger. Dette gir ny kompetanse som de kan bygge videre på.

En artig detalj var at Jacob Trøan fra Alvdal Skurlag slo et slag for spon. Spontaket på Kvikne kirke har ligget for vær og vind siden 1654.

‐ For utvendig bruk av tre, gjelder det å holde alger, mose og annet organisk materiale borte slik at treverket for tørke.  Tømmeret puster, sa Trøan.

Konferansen hadde også en utstillingsdel.

Moelven var blant annet representert med produktet Iso-3. Det er reisverk som består av treverk, men et isolerende materiale mellom.

‐ Dette stopper kuldebroene, fortalte daglig leder i Moelven Multi3, Sven Egil Holmsen.

Daglig leder Sven Egil Holmsen i Moelv Multi3 viser reisverksløsning som kutter kuldebroene.
Foto: Roar Ree Kirkevold.

Markedssjef Jan Tore Myrbakken fra Pretre produserer takstoler.

‐ Vi kjøper 30.000 kubikkmeter med topp kvalitet trevirke årlig (C30-kvalitet). 30 prosent av dette importerer de til Norge. Vi kunne gjerne tenke oss å kjøpe alt her i landet, men vår erfaring er at sagbrukene ikke kan forplikte seg til å levere oss tilstrekkelig med kvantum i denne kvaliteten over tid, sier han til Skog.no.

Prismessig er det ingen stor forskjell mellom importert og norsk trevirke.

Markedssjef Jan Tore Myrbakken fra Pretre kjøper 30.000 kubikkmeter trevirke i året. Han vil gjerne kjøpe alt i Norge.
Foto: Roar Ree Kirkevold.

Vestfoldlauv var godt representert på konferansen. De arbeider for mer bruk av nettopp lauvvirke fra norske skoger. Fra venstre: Geir Aasmundsen, Vidar Kristoffer Flåteteigen, Trond Schmidt og Torbjørn Lian.
Foto: Roar Ree Kirkevold.