‐ Årets stortingsvalg er betydelig mer utfordrende enn for fire år siden, sier administrerende direktør i Norges skogeierforbund, Per Skorge.

‐ Klimakrisen er tydeligere også for folk flest, og vi ser at det er betydelige skiller mellom politikerne. Fra dem som vil verne «eventyrskogen» til dem som prioriterer bruk av skogen for å sikre både økonomisk, økologisk og sosial bærekraft. Politikk handler om å ville. Vi må erstatte det svarte karbonet med grønt. Derfor spiller skogen en avgjørende rolle, sier Skorge.

For at vi skal lykkes med det grønne skiftet mener Skogeierforbundet at politikerne bør utvikle langsiktige rammevilkår som stimulerer til vekst i norsk skog- og trenæring. Det handler blant annet om økt bruk av tre i bygg, fornybar emballasje og satsing på bærekraftig, andregenerasjons biodrivstoff og biokull.

I en serie på tre artikler kan du lese hva de ulike partiene har svart på spørsmål innen kategoriene bruk og vern, foredling og industri og klima.

– Vi oppfordrer alle våre medlemmer til å engasjere seg, sette seg inn i hva politikerne står for, påvirke, og ikke minst stemme på det partiet de mener er best både for skogen, landet og folkene, oppfordrer han.

Stortinget vedtok i 2016 at 10 prosent av skogen i Norge skal vernes, og forutsetter at det som skal vernes på privateid grunn skal skje som frivillig vern. Per januar 2021 er 5,1 prosent av skogarealet i Norge vernet. For det produktive skogarealet er verneandelen 3,9 prosent.

Det første spørsmålet til partiene lyder som følger: Skogen er viktig for det grønne skiftet. Hvordan bør vernet innrettes for at denne rollen ikke skal svekkes?

Arbeiderpartiet er for ordningen med frivillig vern og har foreslått mer penger til formålet.	Vern av skog må være frivillig. Slik sikrer vi et representativt vern for framtida. Vi sikrer også at skogen som vernes ikke er den mest drivverdige. Skogvern på den ene siden og verdiskaping og klimagassutslipp, må ikke slå hverandre i hjel.	Frivillig vern skal være førende i skogvernet fordi det er den mest effektive og minst konfliktskapende ordningen på dette feltet. Senterpartiet er motstander av et prosentmål for vernet skog i Norge. Skogvern etter naturmangfoldloven innebærer at skogen tas ut av produksjon. For at dette skal være riktig, må verneformålet baseres på grunnlag av strengt vitenskapelige kriterier. Senterpartiet har derfor foreslått å kutte i dagens verneordning.
Fremskrittspartiet ønsker at skogen skal forvaltes på en bærekraftig måte som både muliggjør skogens potensial som råstoff og som en bidragsyter for å ta opp CO2 for å nå målsettingene innen 2050. For Fremskrittspartiet er privat eiendomsrett helt vesentlig. Vi er derfor kritiske til tvunget vern av skog.	Minst 10 prosent av skogen må vernes. Skogloven må moderniseres etter klima- og naturhensyn og baseres på skogøkologisk kunnskap. Dagens miljøregistrering av skog må utvikles for å sikre naturmangfoldet.	Skogvern er også en del av det grønne skiftet. Vi må ta vare på artsmangfoldet. Uten dette kollapser økosystemene våre. MDG vil verne 10 prosent av arealet og mener det kan gjøres samtidig som vi benytter skogen i det grønne skiftet. Vi har betydelig potensial i de 90 prosent som ikke er vernet.
Rødt mener vi må verne mer natur og at det må lønne seg mer å ta vare på vernet natur enn i dag. Rødt vil derfor gi økte midler for kommuner og fylkeskommuner slik at de kan ta vare på vernede områder og naturreservater. Vi vil ha nasjonale verneplaner som ivaretar områder som i dag ikke er godt nok vernet, blant annet kulturlandskap, skog og kystområder. Konkret ønsker vi å verne 10 prosent av den produktive skogen innen 2025 og at det ikke gis tilskudd til å ta ut biologisk gammel skog. Subsidieordningen til hogst i bratt terreng skal avvikles.	Venstre mener et sterkt skogvern er viktig for å sikre det biologiske mangfoldet. Skogvernet bør ikke svekkes for å tilrettelegge for økt bruk av vernede områder. Det er viktig at skogen brukes bærekraftig i områder som ikke er vernet eller har spesielt stor naturverdi. Naturskogen (skog over 160 år) i Norge er svært verdifull og som en rask oppfølging av EUs skogstrategi bør det også settes i gang en egen rask kartlegging- og verneprosess for å ta vare på disse svært verdifulle områdene.	Skogvernet må gjennomføres slik at det får minst mulige konsekvenser for avvirkningen og skognæringens bidrag til det grønne skiftet. Da må det gjøres gode avveininger mellom bruk og vern i hvert enkelt tilfelle. Ordningen med frivillig vern er helt sentral for KrF.

Psst! Neste nummer av Magasinet Skog kommer i postkassa til leserne rundt 1. september.