Tekst og foto: Roar Ree Kirkevold

Onsdag 25. september 2024 skulle vise seg å bli en dag som folk på Svullrya i Grue Finnskog kommer til å huske livet ut. Om hundre år kommer de fortsatt til å skrive historiske artikler om da det aller meste av skogen på rundt 300 dekar la seg flatt i løpet av noen få minutter. 75 dekar hos Per Ivar Helgeberg.

Tornadoen hadde kommet til Innlandet.

Livsverket

Per Ivar Helgeberg har blitt 60 år. Fra han var 16 år har han jobbet heltid i nærskogene med manuell tømmerhogst, planting, ungskogpleie og tynning når «klakan» (frosten for deg som ikke prater solungdialekt) begrenser skadene på fremtidstrærne.

Per Ivar har stelt familiegården siden han tuslet med faren som guttunge. Naboene beskriver de 900 dekarene nærmest som et skoleeksempel på aktiv skogskjøtsel. Et sted der du i praksis kan se hvordan skog kan stelles slik at tømmerverdiene blir store, men også på en måte som ivaretar det biologiske mangfoldet og den ønskede karbonbindinga. Per Ivar er jeger, og vet at skogen er et hjem for rev, bjørn, skogsfugl, elg, rådyr og gaupe.

Ansvaret for alt dette har blitt livsverket til den trivelige mannen med tett bart.

Telefonen

Den 25. september i fjor, sånn rundt klokka halv fem om eftan, sitter Per Ivar og ser på TV samtidig som han snakker med en kompis i telefonen. Helt dagligdags samtale om alt og ingenting.

– Nå blåser det virkelig opp her. Det kommer et forferdelig vær og jeg tror det går i retning av deg, sier kameraten. Per Ivar reiser seg fra TV-stolen og kikker ut. Det mørkner brått til, og han ser at de gamle kjente granene til naboen vaier faretruende. – Jaggu har uværet kommet alt, forteller han mannen i telefonen.

Da smeller tordenværet til. Selv så lagt ut i september drønner det på Finnskogen. Per Ivar blir redd for at «plåta» (blikkplatene) over vedstablene vil bli røsket av, og at nedbøren han regner med kommer, vil gjøre veden unødig våt.

Vinden river overraskende hardt i huset. Han avslutter samtalen og tar på seg støvler og ytterklær. Gjør seg klar til å redde veden. Det hele tok i høyden noen få minutter. I lufta er det en merkelig dur, som en stor fjern maskin.

Sjokket

Like plutselig som vinden kom så voldsomt, løyet den. I ettertid husker han hvor stille det ble. Ut av vinduet mot vest ser han at granene står stille igjen. Han går ut på trappa og ser mot naboens skog i sør.

– Det var jo i mørkninga, men må si at jeg virkelig fikk sjokk, sier den sindige termmerhøggeren. Naboens voksne skog er nemlig helt borte.

Søkk borte som ved et trylleslag.

Også østover i egen skog må det ha skjedd noe. Skogen han har stelt siden ungdommen er også vekk. Selv et rognekratt som alltid har stått ved gjerdet mellom inn- og utmarka ligger flatt med røttene i været. En nabo har i ettertid fortalt om en vannsøyle som gikk rett til himmels. Sugde vann fra innsjøen Skasen som Vår Herres støvsuger.

Innen han fikk samlet sammen blikkplatene og reddet veden, var det mørkt. Han hører et par motorsager. To naboer kapper trær for å komme til ei eldre dame som bor i sør. Per Ivar Helgeberg ser at naboens trær også har blåst ned over egen innkjørsel. Han får rødde opp i mårrå. Det skal vise seg å ta hele dagen.

I mårrå

Dagen etter får Per Ivar et nytt sjokk. På østsiden av gården, ligger rundt 75 dekar skog helt flatt. Dette var skog som skulle hogges i årene fremover. En tidlig hogstklasse fem, som det heter. Frisk, stelt skog som tåler ti år til.

De aller fleste trærne hadde blitt røsket opp med rota. Noen står på skeive, mens andre hadde knekt et godt stykke opp på stammen. Hulter til bulter.

– Jeg skal innrømme at jeg ble helt på gråten, forteller den robuste skogsarbeideren, og ser på kaffekoppen foran seg på kjøkkenbordet. Livsverket, livsstilen og skoggleden lå i flere lag. Her nytter det ikke å begynne å hogge manuelt. Stammene kan ligge i spenn, og det ville være livsfarlig å begynne på dette med traktor, vinsj og motorsag. Per Ivar kjenner kreftene i skogen. Han fikk kraniebrudd etter å ha fått ei gran i hodet for fire år siden. Det kan skje alle.

– Når du ser hele stammen kan du med erfaring beregne spennet, men rotveltede trær i flere lag er umulig, forklarer han.

Forsikringen

Heldigvis hadde han forsikret skogen sin mot slikt. Mannen fra Skogbrand forsikring hadde med seg drone. Bildene fra oven viste at trærne lå i sirkler. Det var bare å bestille en entreprenør og få tømmeret ut før klakan (frosten) og snøen kommer og legger sin hvite dyne over elendigheten. Lokalpressa tar bilder og skriver. Slike naturfenomen er sjeldne her i landet. Heldigvis.

Oppryddinga tar tid og selv om Per Ivar synes at han har fått en god pris, koster det mer enn å hogge stående skog.

Tusen kubikk

Den tunge lastbæreren kjører lass etter lass over bløte jorder. Hele gårdsplassen fylles opp av mange meter høye tømmerlunner. Det er langt fra plass til alt selv om lange vogntog dukker opp flere ganger om dagen. De kjører opp foran inngangen og rygger fireakslede hengere ut på plenen i vest. Noen minutter senere glir 60 tonn lass sakte ut av tunet, og lastbæreren kan flytte nytt tømmer nærmere utkjøringa. Vogntogene tør ikke å kjøre ut på plenen. Det er søle nok som det er.

Til nå har de hogd tusen kubikkmeter, og det er mer igjen. Heldigvis er det lite råte, og på tross av at trærne skulle vokst betydelig mer blir det mye sagtømmer.

I tillegg er tømmerprisene gode. Det gjelder å glede seg over det man kan.

– Først når jeg ser de svære temmerhaugene, og ser all kjøringa i gårdsplassen her, går omfanget av detta opp for meg. Jeg skal innrømme at det er fælt. Skogen er jo en stor del av livet mitt, sier han.

Allerede i vår skal han plante det han rekker. Mange tusen planter skal i bakken. Alle rotveltene gjør at området nesten er markberedt, men i store områder ligger kvistene i tykke lag. Her må plantinga utsettes i flere år.

Per Ivar Helgeberg er en skogens mann. Han gir ikke opp. 60-åringen er ikke her når nye graner skal hogges i sin tid. Trolig ikke den av barna som eventuelt tar over eiendommen heller.

Men han planter jo likevel. Skogen skal stelles for både den og værfenomenene er en del av det som er større enn oss små mennesker.

Han har ikke noe råd å gi til andre. Bortsett fra at all omtanken som han har fått fra folk i nabolaget som har gitt uttrykk for at de synes synd på ham, har gjort godt.

– Det hjelper mye, sier han stille.

– Opplever noen du kjenner og bryr deg om noe slikt, så snakk til dem om det. Ikke vær redd for å ta det opp, for omtanke er så viktig.

Kloke ord fra en skogens mann.   

– Veldig, veldig uflaks

Statsmeteorolog Kristian Gislefoss møter oss på kontoret hans i Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo. Han forklarer at det amerikanerne kaller tornado, heter trombe i Europa og på norsk. Vi får lov å bruke tornado for det forbinder folk noe med i motsetning til det mer korrekte «trombe». Men ei skypumpe er det ikke. Skypumper skjer kun over vann hvor vannet trekkes opp i en stor virvelvind.

– Vi måler ikke tromber i Norge, men vi kan finne indikasjoner på dem i ettertid når vi blant annet studerer radarprodukter og satellittbilder. Dette skjer i forbindelse med tordenvær. Du har kanskje merket at det oftest blåser brått opp ved tordenvær? Det er ustabil, varm luft som roterer. Hvis roteringen kommer helt ned til bakken, kan det bli en sugeeffekt som kan gjøre en del skade. Blant annet på skog som her, forklarer han og viser fram en rett linje med lyn akkurat i dette området når Per Ivar Helgeberg satt i telefonen og skogen blåste ned.

Sjeldent

Styrken på tornadoer måles på en skala fra F0 til F6. F6 er «dommedag», og det vil ingen oppleve. I Norge har vi noen eksempler på P2 som også kan rive av veiskilt og takstein, velte bobiler eller dytte biler av veien. Det var for eksempel en F2 i Aurskog Høland i 1997 som ble en del omtalt.

Det nye klimaet kan gi oss flere tornadoer, men Kristian mister ikke nattesøvnen av det.

– Du skal ha mye uflaks for å komme ut for dette, sier han. Siden en av Per Ivar Helgebergs naboer i ettertid fortalte om en søyle som sugde opp vann fra bakken, er Kristian Gislefoss temmelig sikker på at dette var en tornado, eller altså trombe. Trolig F2, uten at han har sjekket nøye. Slikt skjer oftest på sensommeren og tidlig høst.

– Men vi har tordenvær hele året. Vintertorden er ofte kraftigere fordi skyene da ligger nærmere bakken.

Vinden som sirkulerer i en tornado, kan komme opp i fryktelige 500 kilometer i timen. Her til lands kan den være 250 kilometer i timen, men vanligst er 100-130. Selv det er tøft nok, og statsmeteorologen sier at Helgeberg skal være glad for at han ikke befant seg ute i området, noe han godt kunne ha vært.

Uforutsigbart

Hvor en tornado går, er umulig å forutsi. Det er skyene over som bestemmer retning og hastighet. De kan gå over åser eller i søkk, men plutselig mister de energien sin. Krafta forsvinner, og hverdagen kommer tilbake. Prinsippet er det samme som de små og hyggelige virvelvindene som du ser på jordene under våronna når de virvler opp støv og halmrester. Folk sa før at når disse kom, ble det fint vær i tiden etter.

– Det kan godt stemme for på tross av ustabilt vær, er dette godværsfenomener. Tromber er noe annet i så måte, sier Kristian. Han husker godt stormen «Dagmar» som etterlot seg mange meter brede vindgater. Kraftige vindkast i definerte korridorer som også knakk alle trærne på sin vei.

Lite du kan gjøre

Skogbrukets forsikringsselskap, Skogbrand, sier at rundt tre firedeler av kundene deres har produktet Skogforsikring som gjelder skader som dette. Ole Stabekk er seniorrådgiver. og kjenner tornadohistorien fra Grue Finnskog godt.

– Flere skogeiere fikk betydelig skade i et veldig avgrenset område. Noen hadde ikke forsikring, men heldigvis var Per Ivar Helgeberg trygt forsikret. På bildene ser han tydelig at skogen ligger i sirkler.

– I forhold til tromber er det lite du kan gjøre. Helgebergs skog var jo godt stelt, men den ble likevel totalskadet. Tidlig og kraftig ungskogpleie gjør skogen generelt mer stabil. Det kan ha stor betydning mot snøbrekk og stormskader, men her hjelper ingenting, sier han og henviser til Hedalen den 19. november i 2021 hvor samtlige trær i korridorer på flere hundre meters bedde ble flatet ut. Selv skog som er skjøttet med tanke på å redusere risiko, står ikke imot slike krefter som plutselig dukket opp på Finnskogen 25. september i fjor. 

– Bortsett fra en god forsikring, da. Det kan jo hjelpe. Vi betaler ut rundt 600 000,- etter denne tornadoen, sier Ole Stabekk.