‐ Jeg synes det er så moro å se hvordan skogen vokser. Å hogge, plante og stelle skog er viktig. Den blir så fin når den stelles. Det er jo den stelte skogen turfolk vil ha, men jeg tror ikke de vet hvorfor den blir så fin. Jeg har 170 mål skau fordelt på flere teiger. For meg er hogst rekreasjon, men det blir jo også litt penger av det. Det er veldig bra med tillegget som AT Skog har innført på hogst med motorsag. Jeg skal kjøpe meg en tømmerhenger nå, for stokkene blir så stygge når de slepes etter traktoren, sier Øystein.

Vinteren 2017/18 har AT Skog tillegg for tømmerlevering utført med motorsag på 15 kr/kubikkmeter.
‐ Med prisøkningen på massevirke og biovirke, er det gode betingelser i vinter for skogeiere som driver litt selv i egen skog. Betingelsene er bedre enn på lenge for å rydde jordekanter, kulturlandskap og veikanter – og kunne levere alt virke i ett sortiment, sier markeds- og produksjonssjef i AT Skog, Hans Erik Røra.

Før Øystein kan begynne å hogge, er det viktig at han melder inn tømmeret til AT Skog. Han må ikke begynne å hogge før godkjennelse er mottatt. Dersom det er miljøverdier i hogstområdet, må det avklares med AT Skog hvordan hogst skal utføres. Er hogsten over 100 kubikkmeter, må det fylles ut miljørapport.

‐ Jeg vet ikke akkurat når jeg får utført hogsten i vinter. Blir det for bløtt og mildt, må jeg vente. På en god vinterdag kan jeg hogge fem kubikk, forklarer Øystein. Det tilsvarer rundt 15 tømmerstokker.

Selv om bare rundt sju prosent av AT Skogs medlemmer hogger selv, er det faktisk den høyeste andelen i landet – sammenlignet med de andre fem andelslagene i Norge.

‐ Med det motormanuelle tillegget setter vi pris på innsatsen den aktive skogeieren gjør i egen skog, sier Røra. Årlig utgjør hogst med motorsag utført av AT Skogs medlemmer rundt 70.000 kubikkmeter – av rundt 1 million kubikk totalt.

‐ Den lille traktoren er så god. Den er liten, men klarer likevel ganske store lass og er passe høy under til å komme fram nesten overalt, sier skogeieren, mens han peker bort på trær han ønsker å hogge.

‐ Tørrgran er noe plunder. Greinene blir stive og henger seg lett fast i nabotrær. Jeg feller trærne som jeg ser holder på å dø. Da kan de fortsatt leveres som sagtømmer, men blir det tørrgran er de ikke noe verdt. Det ser ut til at trærne blir tørre og dør av to årsaker – billeangrep og når de passerer en viss alder, forklarer Øystein, som har jobbet i det kommunale parkvesenet i Skien fram til pensjonsalder.

Sikkerheten er han nøye på, der han jobber alene med hogsten.
‐ Jeg setter alltid på bremsen på motorsaga så fort jeg skal gjøre noe utenom selve sagingen.

Øystein bor på gården Løberg nordre i Skien, der han er vokst opp. Allerede som fireåring var han med bestefaren i skogen. Skogsdrift har han lært fra tidlig alder.

‐ Jeg har felt trær jeg selv har vært med og plantet. Det gjorde jeg for ti år siden. Vekstforholdene er veldig gode for grantrær i dette området. Det er veldig moro å oppleve hele kretsløpet fra planting til hogst. Å regne på timelønn skal jeg ikke gjøre. For meg som skogeier er det viktigst at skauen blir stelt. Overskuddet av hogsten fører jeg alltid tilbake til stell av skogen, for eksempel planting. Hvis ikke hogstfeltet blir plantet, blir det bare kratt på kort tid og ingen gevinst på lang sikt.

‐ Jeg tenker at hogst etter Norsk PEFC Skogstandard er sunn fornuft. Jeg har alltid latt spesielt store trær stå og vurdert hva som er godt for skogen og omgivelsene, sier han.

Øystein Grønnerød har kurs i Norsk PEFC Skogstandard, som er et krav til skogeiere som skal selge tømmer til AT Skog. En gang i året blir skogdriften i AT Skog sjekket av eksternt revisjonsfirma. Har for eksempel AT Skog og skogeiere kontroll på at tømmeret er hogd uten å komme i konflikt med miljøverdier og PEFC-kravene?

I praksis betyr krav til sporbarheten at tømmeret som er tatt ut av skogen, skal tilsvare det som er inntegnet på kartet og beskrevet i tømmerkontrakten. Skogbruksplanen viser hvor miljøverdiene befinner seg, men det er viktig å kontakte AT Skog før hogst utføres. Da sjekkes det om det er registrert nye miljøverdier, som det må tas hensyn til, for eksempel rovfuglreir, rødlistearter eller naturtyper med A-verdi.