I arbeidet med EUs biodiversitetsstrategi forslo EU-kommisjonen å forby jakt og fiske i arealer med strengt vern, som for eksempel naturreservater og nasjonalparker.

– Det første utkastet satte jakt og fiske i samme kategori som gruvedrift. Noe som naturlig nok skapte en voldsom debatt blant medlemslandene, sier rådgiver i Norges Skogeierforbund, Hans Asbjørn Sørlie.

Mulige konsekvenser for frivillig vern

Forvaltning av verneområder er ikke er en del av EØS-avtalen og dermed ikke direkte relevant for Norge. Men EU vil legge biodiversitetsstrategien til grunn når det skal forhandles fram en ny global naturavtale, som Norge har sagt de vil slutte seg til. Dermed kunne et slikt jaktforbud også fått konsekvenser for norske grunneiere og jegere.

For ett år siden sendte derfor Norges Skogeierforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Norges Bondelag et brev til daværende klima- og miljøvernminister, Sveinung Rotevatn.

– Der anmodet vi norske myndigheter om å jobbe for at et framtidig avtaleverk, både globalt og nasjonalt, fortsatt gir rom for å høste av naturen gjennom jakt og fiske også i verneområder, sier Sørlie.

– Et av innspillene våre var at et slikt jaktforbud trolig ville gjøre arbeidet med frivillig vern av skog, langt mer krevende enn i dag. En viktig forutsetning for suksessen med frivillig vern er nemlig at skogeier beholder retten til å jakte og fiske på arealer som vernes siden det ikke er regnet for å være i konflikt med verneformålet, sier han.

Kommisjonen snur etter innspill

Etter ett år med intensiv diskusjon, hvor konsekvensene for Norge er spilt inn, slår nå altså EU-kommisjonen fast at et generelt forbud mot jakt og fiske i slike verneområder vil være et uhensiktsmessig tiltak for å stoppe tap av biologisk mangfold, og jaktforbudet er derfor tatt ut av sluttdokumentet.

– Jeg velger å tro at det gode eksempelet fra Norge på hvordan dette kunne få negative konsekvenser for arbeidet med frivillig vern av skog, samt for forvaltning av Villrein, kan ha hatt en viss betydning. Jakt er nemlig regnet som et avgjørende virkemiddel for å bevare robuste villreinstammer over tid. Samtidig befinner en stor andel av villreinens leveområder seg på arealer med strengt vern, avslutter Sørlie.