Du har kanskje hørt om pukkellaks og havnespy? Dette er eksempler på arter som er definert av Artsdatabanken som fremmede i norsk natur. For å defineres som fremmede må artene være spredt av mennesker utenfor sitt naturlig utbredelsesområde. Arter som sprer seg naturlig, blir altså ikke vurdert.

Arter som risikovurderes, er de som har kommet til Norge etter år 1800, eller er såkalte dørstokkarter. I Fremmedartslista 2023 er 1134 dørstokkarter risikovurdert, mot 319 arter i 2018. Denne økningen forklares ved at det har vært en større satsing på å vurdere slike arter, i tillegg til at man også har sett på tradisjonelle produksjonsarter som ikke var vurdert i 2018.

– Ikke en nei-liste

Artene risikovurderes og blir tildelt en kategori, der de vurderes etter hvor stort invasjonspotensial og hvor høy økologisk effekt de har. Under dagens lansering understrekte likevel Artsdatabankens direktør at Fremmedartslista ikke er en «nei-liste» eller en skammekrok.

– Det er departement og direktorat som fastsetter bestemmelser rundt bruk av fremmede organismer, og Fremmedartslista er et verktøy for dette, fortalte direktør Bjarte Rambjør Heide.

Av karplanter, kan vi se at noen blir kategorisert som svært høy risiko. Denne kategorien beskriver at arten har et høyt invasjonspotensial og en høy økologisk effekt. Dette gjelder blant annet:

• Platanlønn
• Japanlerk
• Hybridlerk
• Sibirlerk
• Lutzgran
• Sitkagran
• Vrifuru
• Bergfuru
• Vestamerikansk hemlokk

Vil ikke forby utenlandske treslag

For arter som brukes i forbindelse med skogbruk, så blir disse regulert gjennom «Forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål». Det er tidligere utredet hvorvidt et forbud mot fremmede treslag er hensiktsmessig, der Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet konkluderte med følgende:

«Direktoratenes vurdering er at en styrt bruk av utenlandske treslag av et omfang som lagt til grunn i utredningen ikke vil medføre en vesentlig merbelastning for det biologiske mangfoldet på kort og lang sikt. Direktoratene mener at hensynene til naturmangfold, klima og næring kan ivaretas på en balansert måte gjennom forvaltning etter forskrift. Et forbud mot utenlandske treslag vil redusere opptak og lagring av karbon i norske skoger, og føre til at den framtidige tilgangen på skogråstoff blir mindre.»

Enkelte arter har også falt bort fra fremmedartslisten, da det er kommet fram at disse har vært i Norge allerede før år 1800, og dermed ikke risikovurderes. Dette gjelder blant annet europalerk Larix decidua og edelgran Abies alba.

–  Det er positivt at ny kunnskap bidrar til at bestemmelsene rundt arter også justeres. Edelgran og europalerk vil kunne være en del av verktøykassen i et stedstilpasset skogbruk. Som Oslo kommune også kommenterte under dagens lansering, så kan mange fremmede arter bidra positivt i møtet med klimaendringer, så lenge det er en kunnskapsbasert forvaltning, sier rådgiver i Norges Skogeierforbund, Ingeborg Anker-Rasch.

Fordi fremmedartslista og forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål har ulike definisjoner, må det fortsatt søkes til statsforvalter om man ønsker å benytte disse treslagene.

• Du kan lese mer om Fremmedartslista her.

Denne artikkelen ble oppdatert med noen justeringer 04.01.24.