Hvor mange bruer det finnes langs norske skogsbilveier er det helt sikkert ingen som har noen oversikt over, men i Innlandet, tidligere Hedmark og Oppland, er det ifølge Carl Olav Holen hos Fylkesmannen i Innlandet ca. 18 500 km skogsbilveier, ca. 4 000 km kommunale veier og ca. 6 100 km fylkeskommunale veier, samt ca. 1 475 km riks- og Europaveier.

Disse veiene impliserer et utall bruer: Lange bruer, korte bruer, trebruer, stål- og sementbruer, solide og godt vedlikeholdte bruer og sist, men ikke minst, gamle og styrkemessig tvilsomme bruer. Det er nok å ta av.

I løpet av den første dagen ble deltemaer som ble tatt opp ulike brutyper med hensyn til spenn, brudekke, rekkverk og brukar – herunder også hvordan og når ei bru kan eller skal sjekkes. Det er iverksatt en undersøkelse fra Nord-Hedmark, som gikk på å samle inn data som kan si moe om situasjonen m.m.

Bruer var hovedtema under årets Fagsamling vei, og i år hadde samlingen trukket nær 90 deltakere. Foto: Anders Hals.

Andre dagen var viet besiktigelser av bruer i felt. Tre bruer ble vurdert, og felles for alle tre var at noen kommentarer til hvordan det hele så ut avgjort kunne vært hyggeligere, sett fra bru eller veieiers synspunkt.

Det er mye som mangler ved mange bruer, men ingen av dem deltakerne så på, var av en slik karakter at det var blitt nedlagt kjøreforbud der med tømmerbil. Men når det er sagt, er det liten tvil om hva mange veilag må prioritere den kommende tida.

Det går på å fjerne flaskehalser i skogsveinettet. Kurvatur og slitelag har vært gjengangere innen veivedlikehold i mange år. Bruer har også vært det, men det har kanskje ikke helt tatt av.

Med dagens 24 meter lange 60-tonnere i helårstrafikk blir belastningen stor. Grundigere og mer regelmessige sjekker av bruenes tekniske stand, og hvorvidt de holder hva de er ment å skulle holde, er ganske sikkert høyst påkrevet innen svært mange veilag. Det er for seint å gjøre noe når bil eller henger med fullt lass ligger nedi elva.