– Det er bedre å bli bevisst på uvaner og feil så tidlig som mulig. Da kan man luke ut feilene, og på den måten spare seg selv for unødig slit og oppdragsgiver for unødige kostnader, konkluderer Olafsbye fornøyd.

Den fornøyde 20-åringen er til daglig lærling hos skogsmaskinentreprenør AS Hofam på Kongsvinger. Han er utdannet fra Solør vgs. avdeling Sønsterud, og har i tillegg tatt et tredje påbyggingsår og sikret seg generell studiekompetanse, før han startet som lærling i skogen. Nå tar han sikte på å ta fagbrevet som skogsoperatør til våren. Deretter håper han å få fast jobb hos Hofam, samt å studere videre til agronom ved siden av jobben. Olafsbye er nemlig odelsgutt og skal en gang i framtida ta over gården etter foreldrene.

Da vi treffer Olafsbye og Reco-instruktør Terje Stubberud, er den unge lærlingen i ferd med å tynne i en furumo i hjembygda Brandvald – ei drøy mil nord for Kongsvinger.

Tidligere i vinter var han med på en en-dags teorisamling for lærlinger med Reco-instruktørene. Her ble teorien gjennomgått. I dag skal Henrik få satt teoriene ut i livet. Før han starter opp den blå Rottne tynningsmaskinen har han merket opp en trasé som han skal følge innover i skogen. Langs den traseen skal han hogge mens den garvede instruktøren sitter bak ham i maskinen for å observere, kommentere og gi råd til forbedringer rundt organisering, maskintilpasning og kjøreteknikk.

– Å tynne er krevende. Her må man bruke sin skogfaglige forståelse til å velge ut hvilke trær som bør hogges og hvilke som bør stå igjen. I tillegg må man navigere og finne en trasé som ikke skader de trærne som skal stå igjen. Virket som hogges skal kappes, sorteres og kjøres ut mest mulig kostnadseffektivt, og man skal samtidig skape minst mulig kjørespor eller andre inngrep i skogen, forklarer Stubberud

– Hele Reco-kurset har som formål å videreføre de beste erfaringene og de smarteste metodene fra de mest effektive skogsmaskinførere over til flest mulig av de som jobber i skogen. forteller Stubberud. Selv gode og erfarne maskinførere kan som regel finne noen uvaner de kan endre eller tips som gjør dem enda mer effektive enn i dag. Ofte kan det gi effekt bare å få justert maskinen riktig etter føreren. Altfor mange tilpasser sin hverdag etter maskinen, mens vi legger vekt på å tilpasse maskinen til føreren. Erfaringer viser at det gir en mer effektiv kjørestil, forteller Stubberud.

Reco-kursene ble opprinnelig utviklet av Skogforsk i Sverige, men norske maskinførere har fått lære av svenskene og Skogkurs i Norge har nå oversatt og tilpasset kurset til norske forhold.  Stubberud, som til daglig jobber som maskinfører hos Johansen Skogsdrift AS i Elverum, er en av to godkjente Reco-instruktører i Norge. Den andre er Ole Bertil Reistad i Lillehammer.

Stubberud mener det er riktig og viktig at skognæringen tar ansvar for skogslærlingene og blant annet tilbyr dem gratis Reco-kurs.

– Det er ikke bare de store dyre maskinene som skaper verdier av skogen. Vel så viktige er de som sitter bak spakene, og som i løpet av hverdagen gjør hundrevis av små og store valg som påvirker både driftskostnadene og tømmerprisen. Det er en krevende jobb, og vi er helt avhengig av å rekruttere gode folk og å gi dem ordentlig opplæring, sier han.

Henrik Olafsbye synes det er hyggelig å høre at han gjør en viktig jobb for skogbruket, og han er ivrig etter å bli bedre. – Målet må jo være å bli best mulig, slik at vi får tømmeret ut både til riktig pris og så effektivt som mulig, sier han. Han forteller at han har fått en god både faglig og sosial ballast gjennom å være elev på Sønsterud og lærling hos Hofam.

– Jeg hadde en fantastisk tid på Sønsterud. Jeg lærte mye på skolen som ga meg en viktig plattform for å jobbe i skogen. Dessuten fikk jeg mange gode kompiser, som jeg kan ringe og få råd av når noe uforutsett dukker opp – for det gjør det jo innimellom, gliser han.

– Selv om det er viktig å få med seg en del teori før man starter i maskinen, lærer vi nok aller mest når vi kommer ut og får prøve oss på reelle situasjoner. Det er ute i maskinen man både skal beherske det maskintekniske og det skogfaglige samtidig. Det er dette som gjør det å være skogsoperatør både utfordrende og spennende, slår han fast.

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _

Skog nr. 1 – 2017, som distribueres ut til våre lesere fra 16. februar er en temautgave med fokus på utdanning og rekruttering til skogfaglige og skog- og trebasserte yrker. Der kan du lese mer om både det å bli skogsoperatør, og andre muligheter som finnes innenfor høyere utdanning, samt ulike yrker knyttet til skog og skogens verdikjede. Du finner mye informasjon og tips om skogutdanninger på nettsiden til Velg Skog.