I Bergens Tidende 22. juni tegnes et feilaktig bilde av kartlegging i norsk skog. Det hevdes blant annet at kartlegging av arter bare gjøres der grunneier vil. Det er ikke riktig. Artskartlegging gjøres ofte uavhengig av grunneier, både i offentlig og privat regi.

Artskartlegging kan være nyttig for å fremskaffe mer kunnskap om artene og hvilke krav de har til sine leveområder. Det er derimot gode grunner til at både myndighetene og skognæringen nå ikke legger stor vekt på tilfeldige funn av arter ved kartlegging og prioritering av hensyn og vern.

Skal bruk av artsforekomster gi etterprøvbar kunnskap, vil det ofte kreve at man bruker flere biologer, som til sammen kjenner alle rødlistearter. Det vil også kreve systematisk kartlegging på forskjellige tidspunkt, avhengig av når artene er synlige. Dette vil koste enorme summer.

En svakhet ved dagens kunnskap om rødlistearter er at vi ikke har en systematisk overvåking. Det vi har av kartfestet kunnskap, er tvert imot ofte usystematisk. Tar man en kikk på Artskart, ser det ut som bykjernen i Oslo har svært høye konsentrasjoner av rødlistede arter. At det mest påvirkede området i landet skal være det aller viktigste området for truede arter, er lite sannsynlig. Vi finner imidlertid en høy konsentrasjon av biologer her. Stor interesse for kartlegging av arter er også noe av grunnen til at skogområdene i Notodden plutselig ser ut til å ha fått et svært høyt artsmangfold, ifølge Artskart. Selv om kartleggingen har gitt oss et bilde av hvor noen av de sjeldne og truete artene i Notodden forekommer, sier det oss lite om hvor viktig disse områdene er sammenlignet med andre skogområder i Notodden og i Norge for øvrig, hvor biologene ikke har gått like grundig til verks.

Derfor er både miljøforvaltningen og skogbruket enige om at kartlegging må skje med utgangspunkt i å finne naturtyper og strukturer i skog som gjennom forskning er dokumentert å være viktig for disse artene.

Vi trenger derfor mer ressurser til forskning på rødlistearter og mindre til tilfeldig artskartlegging.

Ida Aarø og Hans Asbjørn Sørlie, rådgivere i Norges Skogeierforbund