Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen tok sammen med landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (begge fra Ap) initiativ til en skogdag om lukkede hogstformer.

Statsrådene og følget på godt over 20 personer fikk høre hvordan Oslo kommune forvalter skogene sine på vegne av de 700 000 innbyggerne. Det ble understreket at lukkede hogstformer krever både kunnskap og planlegging, samt at høy avkastning ikke er hovedmotivet for denne typen hogst.

Ved bålet holdt Skogkurs, NMBU, NIBIO, Norges Skogeierforbund, Norskog, Naturvernforbundet og WWF innlegg. Skogkurs og NIBIO har fått fem millioner kroner hver til opplæring, forsøk og forskning. Divisjonsdirektør i NIBIO, Bjørn Håvard Evjen, forklarte i sitt innlegg at det oftest ikke er et enten-eller i debatten om flatehogst.

– Det er kun når det gjelder konkrete lokasjoner at det er enten-eller. Over større områder må man vurdere flere hogstmetoder. Lukket hogst har absolutt sin berettigelse, men den har også sine utfordringer, sa Evjen.

Han pekte på at hogstområdene belastes hyppigere, at det er et begrenset areal som egner seg for lukkede hogster, at avstanden til bilvei spiller en rolle og at man mister effekten av å bruke foredlede planter.

Økende interesse

Administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, Per Skorge, uttrykte glede over statsrådenes initiativ til skogdagen. Han takket også byrådet i Oslo for at de deler verdifulle erfaringer med lukkede hogster.

Nysgjerrigheten og interessen for lukkede hogster er større blant skogeierne i dag enn for bare 10 år siden. Den gang var skepsisen i skogbruket stor, men i dag etterspør stadig flere mer kunnskap og erfaring. I PEFC Skogstandard er det et krav om å vurdere lukkede hogstformer. Vi må bygge videre på denne interessen, men husk at det må være frivillig, poengterte Skorge.

Skorge sa at Skogeierforbundet, i samarbeid med Sabima, har utarbeidet en veileder om lukkede hogster, pluss at gjennom Skogløftet har skogeierne forpliktet seg til å doble mengden lukket hogst fra dagens sju prosent.

Rundt bålet utfordret Skorge politikerne slik:

– Interessen er stor i skogbruket. Hvordan kan vi bygge videre på det? Sammen med flere miljøorganisasjoner har vi foreslått en tilskuddsordning for lukkede hogstformer. Det vil senke terskelen for skogeiere som ønsker å prøve og lære. Vi ber om 20 millioner kroner, noe vi mener kan gjøre en stor forskjell. Vi vil gjøre vårt gjennom eget apparat, men vi trenger drahjelp for å styrke den frivillige innsatsen blant skogeierne.

Bjelland Eriksen gledet seg over at næring, medlemsorganisasjoner, akademia og politikere kunne samles for å diskutere. Han pekte på at selv om ulike organisasjoner har forskjellige innfallsvinkler, er målet felles: Å forbedre den biologiske tilstanden i skogen samtidig som skognæringen forblir lønnsom i Norge.

Vil ikke love tilskudd

Landbruks- og matminister Sandtrøen gledet seg også over den norske modellen. Magasinet Skog spurte Sandtrøen om tilskudd til lukket hogst kan bli en realitet.

– Jeg tenker først og fremst at Skogeierforbundet har tatt et utrolig godt initiativ sammen med naturorganisasjoner og satt seg som mål å øke andelen lukkede hogster. Det vil jeg gi honnør for. I dag er det slik at skogbruket har god økonomi, så jeg tror skogbruket må være med på utviklingen på eget initiativ slik som de nå. Dette er med på å sikre oppslutningen om norsk skogbruk i et evighetsperspektiv, svarer Sandtrøen.

– Litt tvilende til tilskudd fra regjeringens side altså?

– Vi fikk en god presentasjon av NIBIO og Skogkurs som fortalte om hvordan midlene de har fått av felleskapet brukes til forskning. Det slår meg at disse midlene gir stor verdi, og at den kunnskapen vi fikk i dag, må nå ut til flere. Jeg mener at denne måten å jobbe på fungerer. Jeg er glad for at Skogkurs vektlegger at dette er praksisnær og konkret kunnskap som flere kan ta del i. Her er det mye bra som skjer allerede i dag, konkluderer ministeren.