Av Heidi Hemstad, styreleder i Norges Skogeierforbund

I skogdebatten ropes det høyt om naturtap og flatehogst. Men én ting er sikkert: Volumet i mediene samsvarer ikke nødvendigvis med virkelighetsoppfatningen i folket.

En fersk undersøkelse gjennomført av Respons Analyse (mars/april 2025) viser at nordmenn flest har et klart og nyansert syn på skogen og skogbruket:

• Over 70 prosent mener at skogbruket er viktig for jobbskaping, verdiskaping og vekst i distriktene.
• Nær 90 prosent mener skogen er viktig i klimasammenheng
• 9 av 10 mener vi bør plante nytt for hvert tre som hogges.
• Over 70 prosent ønsker mer foredling av tømmeret her hjemme.

Dette er tall som bør gjøre inntrykk, ikke minst på politikere som skal meisle ut fremtidens skogpolitikk, og hvor vi i skognæringen kjenner på at restriksjonsiveren stadig øker.

Den kanskje mest seiglivede myten er denne: At hogst = naturtap.

Det er et bilde som har festet seg i offentligheten, og det gir klikk. Hogstflater ser brutale ut. Men de aller fleste ser ikke hva som skjer etterpå: Gjenvekst, fotosyntese, nytt karbonopptak. Et nytt kretsløp som begynner.

Flatehogst vekker følelser. Det forstår vi. Men det betyr ikke at flatehogst er naturødeleggelse, på lik linje med når natur varig bygges ned. La det være helt klart: Vi som driver skogbruk ønsker ikke at næringsgrunnlaget vårt forsvinner. Derfor driver vi bærekraftig i et langtidsperspektiv, og gjennom strenge miljøkrav settes det igjen nøkkelbiotoper kantsoner og livsløpstrær, slik at både vanlige og sjeldne skogsarter sikres levesteder over tid. Når hogstmodne trær hugges, slipper andre arter til. På hogstflata finner du derfor både bærlyng, blomster og humler, før de nye trærne igjen overtar. Et hogstfelt er ikke slutten på skogen, det er starten på den neste.

Undersøkelsen viser også at folk ønsker mer foredling i Norge. I fjor eksporterte vi 4,6 millioner kubikkmeter tømmer. Samtidig importerer vi ferdig trelast tilbake. Når norsk tømmer foredles i Norge, tidobles verdien. Det betyr nye jobber, grønn industri og mer klimagevinst for hver stokk.

Men da må rammevilkårene spille på lag. I dag presses norske eiere av formuebeskatningen, uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd, mens utenlandske eiere slipper. Dette regimet reduserer viljen og ikke minst evnen til å investere i videreforedling og skape nye arbeidsplasser, også innen skognæringen. Når 8 av 10 nordmenn oppfatter dette som urimelig, er det på høy tid med endringer.

Skogen er ikke en motsetning mellom natur og næring. Den er et av få steder hvor det grønne og det lønnsomme faktisk går hånd i hånd. Men det krever at vi forlater symbolpolitikken, og tør å diskutere virkelige løsninger, som for eksempel hvor vi skal hente materialene til det grønne skiftet fra, hvordan vi sikrer karbonlagring både i trær og produkter, og hva som faktisk gir mest naturmangfold over tid. Skal vi lykkes med omstillingen, må vi tørre å prioritere handling fremfor retorikk, og løsninger fremfor slagord.

Så neste gang du ser en hogstflate, se en investering i fremtiden og en bærekraftig skog; plantet med vilje og vokst med ansvar. Vi må verne der det trengs og drive der det lønner seg. Folk flest ser ut til å forstå det. Spørsmålet er om politikken gjør det samme.