Vi er i front med å elektrifisere veitransporten, og det er bra. Likevel er bare fem prosent av landets personbiler elektriske, og så å si all tungtransport har fortsatt forbrenningsmotorer. I flytrafikken vil biodrivstoff være den den viktigste løsningen i tiår fremover. Vurderingene fra Miljødirektoratet, Statens Vegvesen og Avinor er tydelige: Biodrivstoff vil være avgjørende for å kunne nå utslippsmålene.

Vi må bruke mer råstoff fra skogen

Biodrivstoffet med høyest klimanytte (cirka 90 prosent) lages på skogsråstoff – som vi har overskudd av i Norge.

Vi driver skogen etter strenge miljøkrav og kan glede oss over at miljøtilstanden utvikler seg positivt. Innenfor bærekraftige rammer kan vi øke hogsten med minst 20 prosent.

Vi ser nå fire ulike grupperinger som satser målrettet for å produsere biodrivstoff i Norge basert på skogsråstoff. Det er realistisk at det kan fattes investeringsbeslutninger for flere milliarder kroner i løpet av få år.

Vi må lære av svenskene og finnene

Så langt har Sverige og særlig Finland hatt et klart forsprang i industrikappløpet om å utnytte skogen som ressurs i det grønne skiftet. Det er fantastisk at Norge nå er i ferd med å få opp farta. Men vi har fortsatt mye å lære av våre naboland når det gjelder å skape forutsigbare rammer for industrien. Finland har allerede vedtatt en opptrappingsplan for biodrivstoff frem til 2030, mens vår egen regjering så langt ikke har sagt noe forpliktende om hvordan markedet skal utvikle seg etter 2020.

Det bør være en ambisjon at det store volumet skogsråstoff som i dag eksporteres, heller brukes til å bygge industri, arbeidsplasser og kompetanse i Norge. Også grener og topper som i dag blir liggende igjen i skogen etter hogst kan utnyttes.

Vi må sikre et fremtidig marked for biodrivstoff

Salget av flytende drivstoff kommer til å gå ned fordi det blir flere elbiler og forbrenningsmotorene blir mer effektive. Siden omsetningskravet for biodrivstoff er en fast prosentandel av den totale drivstoffmengden, bør myndighetene i første omgang sikre at markedet for avansert biodrivstoff opprettholdes volummessig minst på nivå med 2020.

Regjeringen bør også legge frem en plan for opptrapping av bruken av biodrivstoff innen ulike sektorer frem mot 2030. Tungtransporten, skipsfarten, luftfarten og personbiltrafikken er avhengig av forskjellige løsninger.

Gevinstene ved en forutsigbar innfasing av biodrivstoff er store. Vi får mer av det mest klimanyttige og minst miljøbelastende biodrivstoffet. Kostnadene ved omleggingen blir mindre når den skjer gradvis og planmessig. Og ikke minst blir mulighetene for å lykkes med industrietablering og kunnskapsutvikling i Norge bli større.

Erik Lahnstein, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund