Den planlagte fusjonen med Mjøsen Skog var formelt ikke til behandling på gårsdagens årsmøte, men lå likevel som et bakteppe for generaldebatten. Da Glommen og Mjøsen presenterte sitt første utkast til fusjonsplaner på høsten i fjor, ble det tilløp til opprør på grasrota, særlig i Glommen. Kritikken gikk blant annet på manglende informasjon og forankring i organisasjonen, og motstand mot navneforslaget, men kanskje viktigst var motstanden mot forslaget om å legge et framtidig hovedkontor til Hamar, i stedet for å beholde dette i Elverum.

Styreleder Ole Theodor Holth innledet derfor sin tale til årsmøtet med å innrømme at de første fusjonsplanene gikk på det han omtalte som et «solid mageplask» under Glommens høstmøte i fjor.

‐ Der fikk vi i alle fall bevist at medlemsdemokratiet fungerer. Styret fikk konstruktiv kritikk fra medlemmer som ikke var fornøyd med fusjonsutkastet. Det bidro til at vi tok et skritt tilbake, bevilget oss bedre tid, og fikk prosessen inn i et nytt konstruktivt spor, slo Holth fast.

Tror på fusjon

‐ Vi har deretter jobbet tett sammen med Mjøsen videre med planene og etter de siste høringene i hele organisasjonen i begge de to andelslagene, har vi nå inntrykk av at de nye fusjonsplanene blir godt tatt imot og høster respekt, la han til.

Holth var derfor optimist med tanke på at de to styrene vil anbefale fusjon i sine styremøter 14. mai, og at planene, etter en ny behandling i organisasjonene, deretter vil bli vedtatt i ekstraordinær generalforsamling i begge de to andelslagene 18. juni.

‐ Deretter blir det jo nødvendigvis Konkurransetilsynet som avgjør om vi får tillatelse til å gjennomføre en slik fusjon eller ikke, la Holth til.

Ole Th. Holth var fornøyd med tilstanden i Glommen Skog, og ble også gjenvalgt av årsmøtet.

Har blitt mer synlige

Videre i sin tale til årsmøtet oppsummerte Holth andre forhold fra året som har gått, der Glommen blant annet har økt sin synlighet og markert seg tidligere i mediene og det offentlige ordskiftet, noe som ble etterlyst på forrige årsmøte. Glommen har profilert seg høyt både i grunneierspørsmål og saker om eiers råderett, samt gjennom Naturbruksalliansen, som har hatt et sterkt og tydelig engasjement i kampen om ulveforvaltningen.

Holth kommenterte dette blant annet med å vise til at mange har meninger om skog- og viltforvaltningen i Norge, og at det er en evig utfordring for hele skogeiersamvirket å stå imot press mot grunneierretten og råderetten.

‐ Vi må føre en tydelig og aktiv næringspolitikk og ikke la andre krefter ta over og bli premissgivere. Særlig må vi stå imot alle de som vil legge en osteklokke over skogen og verne alt. Vi vet at den beste klimapolitikken ligger i en aktiv bruk av skogen, ikke ensidig vern. Derfor må vi også jobbe med å overbevise både politikere og andre, slik at vi får økt gjennomslag for vårt syn. Her kan Glommen utgjøre et nyttig supplement til Skogeierforbundet, sa Holth. Når det gjaldt ulv, gjentok han bare kravet om at Stortingets bestandsmål må realiseres og at Glommen vil fortsette kampen så lenge det trengs for å få dette på plass.

Høy aktivitet og aktiv konkurranse

Når det gjaldt kjernevirksomheten, altså tømmerdrift, viste Holth til at Glommen har lagt bak seg et svært godt år driftsmessig med både omsetningsrekord og at de for første gang passerte et tømmervolum på 2 millioner kubikkmeter. I tillegg var prisene på tømmer betydelig høyere mot slutten av 2018 enn ved inngangen til året. Alt dette sa Holth seg naturligvis godt fornøyd med. Han overlot deretter detaljredegjørelsen for driften i 2018 til administrerende direktør Gudmund Nordtun.

I fjor var det mye debatt rundt konkurransesituasjonen og tømmerpriser på Glommen sitt årsmøte. Når det gjaldt disse spørsmålene sa Holth i sin tale at Glommen skog er for en sunn konkurranse mellom alle aktører og at høye tømmerpriser i år har gjort at det har vært god avsetning på mange sortimenter gjennom året. Han innrømmet samtidig at Glommen har tapt markedsandeler i noen området og at andelslaget har et potensial for å vinne tilbake og økt markedsandeler.

Høyt utbytte fra Moelven

Holth poengterte også i sitt innlegg at Glommen Skog er en stor, viktig og aktiv eier i Moelven Industrier, og at også dette selskapet har gått svært bra gjennom 2018. Det siste var for øvrig konsernsjef Morten Kristiansen invitert inn for å fortelle årsmøtet om selv. Ut fra resultatene i Moelven får Glommen i år et stort utbytte, som styret i sin tur inviterte årsmøtet til å vedta at blir videreført som utbytte til andelseierne i Glommen Skog. Det ga årsmøtet sin tilslutning til.

Innrømmet kapasitetsproblemer

Administrerende direktør Gudmund Nordtun anga i sin redegjørelse at Glommen kunne se tilbake på et år med høy etterspørsel og gode priser, krevende driftsmessige forhold og en underkapasitet i forhold til etterspørselen etter tynning.

‐ Til tross for at vi har rekordhøy hogst og omsetning av tømmer, har vi også hatt noen utfordringer, innledet han. – Vi har blant annet opplevd en for lav transportkapasitet i enkelte områder. Dette bildet har blitt forsterket av industriens mottakskapasitet og prioriteringen av kjørbar vei, samt ulike kvalitet på transportledelsen – også i vårt distrikt. Dessuten har vi hatt noen innkjøpsproblemer med nytt virkeshandelsystem fra Skogdata, og sist men ikke minst har vi i Glommen Skog ikke hatt god nok presisjon på en del av våre tjenester, innrømmet Nordtun.

Iverksatt tiltak

For å bøte på disse forholdene fortalte Nordtun at Glommen allerede har iverksatt tiltak for å øke gen presisjon og at de har startet et forbedringsprosjekt rundt transporttjenesten i samarbeid med Transportfellesskapet Østlandet (TFØ) og Mjøsen Skog for å øke transportkapasiteten.

‐ Samtidig er det slik at vi har et behov for jevnere produksjon gjennom hele året, både for å kunne sikre industrien råstoff gjennom hele året, men også for å få bedre planer og bedre ressursutnyttelse både av skogsentreprenørene og av transportkorpset, sa han. Han filosoferte deretter litt rundt om Glommen burde ta ansvaret for egen transportstyring, særlig dersom det ble en fusjon med Mjøsen og selskapet totalt sett ville hogge og omsette over 3 millioner kubikk tømmer.

‐ En slik tanke kan være besnærende, men etter å ha tenkt litt på dette tror jeg vi må innrømme at det å få til en god trafikkstyring bare ved å overta dette selv ikke er noen quick fix. Akkurat det å starte egen transportvirksomhet er en oppgave jeg i utgangspunktet kvier meg for å få løs på, slo han fast.

Gudmund Nortun innrømmet at Glommen ikke har vært flinke nok på drift og å kapre markedsandeler, men lovte å jobbe intenst for å rette opp dette framover.

Gemyttlig generaldebatt

At Glommen har kommet over i et mer samlende spor når det gjelder den ønskede fusjonen med Mjøsen Skog ble tydelig under generaldebatten. Knapt en eneste utsending fra skogeierområdene hadde noe å innvende mot de fusjonsplanene som nå foreligger, med unntak av to tre delegater som ønsket å mene noe om det framtidige navnet og en viss porsjon tilbakeskuende kritikk om at det hadde gått litt fort i svingene og vært litt lite involvering i den innledende prosessen.

Konkurranse og prissituasjonen skapte heller ikke den store temperaturen i år. Og det at Ole Th. Holth og Gudmund Nordtun i sine innledninger ga tydelige tilbakemeldinger på at de var klar over at Glommen taper markedsandeler i enkelte områder og at Glommen ikke har vært gode nok når det gjelder å håndtere drifter og transport i hverdagen, tok brodden av flere av de innleggene årsmøtedelegatene hadde forberedt.

Tapte andeler i Elverum

Den enste som var virkelig opprørt av årsmøtedelegatene var Børre Rogstadkjærnet fra Sør-Østerdal. Han var bekymret på Glommens vegne over tapte andeler i Elverum-området, og samtidig en av de som personlig hadde blitt utsatt for dårlig kundebehandling i forbindelse med en drift i egen skog som Glommen hadde ansvaret for.

‐ I Elverum har Glommens andel falt fra 57 til 44 prosent i løpet av fire år. Hvilken strategi har styret for å gjenvinne markedsandeler i Elverum innledet han.

Deretter viste han et bilde fra tømmerlunnen på sin egen drift, som mildt sagt så uryddig ut.

‐ Hvilke systemer har Glommen for å avsløre avvik. Og hvorfor er det jeg som må påpeke slike avvikt, og kanskje aller viktigst, hvorfor møter jeg som kunde en nærmest totalt manglende vilje til å rydde opp når slikt skjer, tordnet Rogstadkjærnet, og fortsatte: – Dårlig drift kan ikke kompenseres med vekst i form av fusjon. Over halvparten av alle fusjoner er statistisk sett mislykket. Dette blir ikke bedre av at Glommen og Mjøsen fusjonerer dessverre, så derfor etterlyser jeg en klar strategi fra både administrasjonen og styret på å gjøre noe med driften og markedsandelene, slo han fast.

Børre Rogstadkjærnet var den som tydeligst målbar kritikk av styret og administrasjon under årets årsmøte.

Hadde forberedt kritiske innlegg

Også flere andre delegater pekte på manglende eller fallende markedsandeler i sitt område, og flere hadde også fått innspill på svikt i tømmertransporten eller driften, som de var bedt om å ta med inn i årsmøtet.

Merte Furuberg fra Solør var også opptatt av markedsandeler og en tydeligere strategi for å øke disse. Hun mente ett mulig tiltak kunne være å skolere egne skogbruksledere til å bli mer profesjonelle i møte med skogeierne.

Tollef Mykleby fra Sør-Østerdal målbar kritikk av kapasiteten på tømmertransporten. Tilsvarende var Stein O. Undset forberedt på å kritisere administrasjonen for manglende ungskogpleie i 2018 og Per Hermann K. Hansæl i Nord-Østerdal etterlyste bedre planlegging av transporttjenestene, før også Even Ifarnes i fra Trysilvassdraget også meddelte at han opprinnelig hadde forberedt et kritisk innlegg på kvalitet og presisjon. De fleste av disse modererte imidlertid den planlagte kritikken og sa seg fornød med at ledelsen tilsynelatende allerede var på ballen på disse områdene.

I sin svarrunde presiserte både Holth og Nordtun igjen at de var klar over problemene både i transporten, ungskogpleien og driften og at de jobbet med å forbedre rutinene. Blant annet har Glommen satt i gang et arbeid for at selskapet skal få på plass ISO 9001 ledelsessystemer for kvalitet, noe Nordtun tror og håper skal bidra til å gi hele selskapet bedre systemer og prosedyrer som kan løse mange av de interne utfordringene framover.

Øke markedsandeler ute eller hjemme?

I spørsmålet om tapte markedsandeler, sa Holth følgende: – Det er ikke bra at andelen synker i egen geografi. Vi har kanskje vært litt for mye opptatt av å ta andeler rundt oss og fokusert litt for lite på jobben i eget område. Hele styret har fått med seg utfordringen og vi følger opp dette, lovte han.

Nordtun på sin side var for en gangs skyld ikke helt enig med Holth i hans analyse i dette spørsmålet.

‐ At vi har hatt for lite fokus på driften i eget område og for mye ute, er jeg direkte uenig med deg i Ole Theodor, men den debatten får vi ta på kammerset. Jeg mener vi må bli bedre hjemme og samtidig opprettholde konkurransekraften utaskjærs, innledet han.

Når det gjaldt situasjonen i Elverum konkret, innrømmet han at Glommen har slitt med kapasiteten både på egne skogbruksledere og med maskinlag – samtidig som konkurrentene har vært gode.

‐ Nå har vi økt skogbruksleder korpset med en stilling og fått inn et nytt driftslag på entreprenørsiden fra 2019, så også her vil jeg igjen påstå at vi tar tak i dette, sa Nordtun.

Når det gjaldt den konkrete driften hos Børre Rogstadkjærnet, forsøkte Nordtun seg ikke på noen bortforklaring. – Dette framstår mer som en ramponering enn en drift. Det skal ikke være slik, jeg legger meg padde flat. Vi må bli flinkere på kvalitet og presisjon og forbedre rutinene som skal fange opp avvik uten at skogeier eller kunde må gjøre det selv, slo han kategorisk fast.

Spørsmål om interne forhold

Etter dette ble det nok en runde med spørsmål/innlegg fra salen og svar fra hhv. Holth og Nordtun ut fra hvem de var adressert til. Blant spørsmålene som ble tatt opp her var muligheten for om Glommen Skog kunne tilby å selge sine aksjer i Moelven videre til andelseierne, om ikke Glommens utbyttepolitikk kanskje var litt vel offensiv og at noe mer av utbyttet fra Moelven burde brukes til å kunne kjøpe seg inn i ny og framtidig treforbrukende industri. Et tredje spørsmål gikk på om ikke Glommen, i tråd med forslaget fra Per Skorge i Norges Skogeierforbund burde jobbe næringspolitisk for å få på plass offentlig støtte til å bygge landbruksbygg i tre. Alle disse forslagene ble notert og tatt med til framtidige strategimøter i styret og administrasjonen i Glommen.

Valgte ny nestleder

Per Olav Løken vant kampvoteringen og ble dermed ny nestleder i Glommen Skog.

Valgene gikk i hovedsak etter valgkomiteens innstilling og Ole Th. Holth ble gjenvalgt som styreleder. I valget om nestledervervet ble det kampvotering. Valgkomiteen hadde foreslått at Per Olav Løken burde rykke opp fra sin posisjon som styremedlem og erstatte Rolf Th. Holm som styrets nestleder. Det fikk Jens Holene i Havass, som er Holms skogeierområde, til å fremme et benkeforslag på at Holm burde fortsette som nestleder. Avstemningen ga et solid flertall for Per Olav Løken, som dermed ble ny nestleder i Glommens styre.