Forskerne Ari Hietala og Helmer Belbo ved NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) har gjort undersøkelser for å kartlegge utbredelsen av råte. Forskerne anslår at skogsråten er ansvarlig for femten prosent verditap på norsk tømmer. Råten går ned i stubbene når trær hogges. Dermed overføres det også til neste generasjon via røttene i jorda. Nye trær får råtne rotstokker, som egentlig skulle blitt til plank og konstruksjonsvirke. Dermed utgjør dette også et klimaproblem.

Mister klimavennlig materiale

Under et Webinar i regi av Woodworks ble det påpekt at vi med rotråten mister både tømmerverdiene, men også klimaverdien av å bruke tre som materialer. Mest effektivt for både høyere tømmerverdier og klimaet, er stubbebehandling ved hogst mener forskerne.

– Behandles det aktuelle arealet på 140 000 dekar årlig, får vi 500 000 kubikk mer kvalitetsvirke. Det gir en verdiøkning på 15 prosent i kroner og øre. Og en million tonn mer CO₂-binding for omløpet av den nye skogen, altså over cirka 80 år. Dette kan vi gjøre hvert år og få store tall, sier Belbo i en artikkel på Woodworks sin nettside.

Hans finske kollega Hietala kan fortelle at finnene allerede har innført påbud om slik råtebehandling og forventer gode resultater. Forskerne påpeker at prislappen for å jobbe mot råte er lav sammenlignet med karbonfangstprosjekter ellers.

Hietala fortalte at Nibio også arbeider med å finne praktisk nytte av råteproblemet i norsk gran. For trærne har opptil flere forsvarsverk mot sykdom og råte, både mekaniske, men også kjemiske.

Vil finne nytte av råten

– I veden settes det i gang produksjon av mange stoffer for å motvirke råteangrep, mest fenoler. Vi arbeider med å identifisere og kartlegge kjemiske og bioaktive forbindelser og finne ut hvordan de virker. Målet er å finne mekanismer som kan ha overføringsverdi til medisin, sier Hietala og referer blant annet til oppdagelsen av penicillin som ble gjort ved en tilfeldighet.

Svært mange medisiner i dag har utspring fra oppdagelser og mekanismer i naturen.