Fortsatt en god start for skogen
Støre-regjeringens forslag om å øke innsatsen med 20 millioner kroner til klimatiltak i skog blir stående i budsjettavtalen med SV. I tillegg blir forslaget til kutt i bevilgningen til frivillig vern reversert.
Tettere planting, ungskogpleie og gjødsling av skog er blant tiltakene som skal prioriteres. Foto: Marius Lippestad
– Vi er fornøyde med landingen av budsjettet for 2022 på vegne av skogen, selv om det er lang vei igjen for å nå Hurdalsplattformens høye ambisjonsnivå for skogbruket, sier Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund
Budsjettavtalen betyr at regjeringen vil øke investeringene i skogen ved å bruke mer budsjettmidler til skogplanting, ungskogpleie og andre skogkulturtiltak.
– Det er viktig for å sikre framtidig verdiskaping og skogens evne til å binde CO2.
Kuttet i bevilgningen til skogvern reverseres. Dette betyr at man unngår at skogeierne må vente enda lenger på å få avgjort saken sin og få utbetalt erstatning.
Bionova
I budsjettavtalen er det også enighet om å opprette et Bionova. Det bevilges 30 millioner kroner til dette formålet i 2022. Bionova skal bidra til utvikling av bioøkonomien knyttet til landbruk, skogbruk og havbruk. For skognæringen spesifikt, skal Bionova blant annet bidra til økt videreforedling i Norge.
– Vi har forventninger til Bionova blir et praktisk og effektivt verktøy for å utvikle bionæringene og samtidig gi en betydelig klimagevinst, sier Skorge.
Biodrivstoff
Regjeringen har i Hurdalsplattformen annonsert en «storstilt satsing på biodrivstoffproduksjon». I budsjettavtalen ligger det inne at regjeringen skal utarbeide et forslag om fritak for veibruksavgift for rent avansert biodrivstoff. Biodrivstoff bidrar i dag med cirka tre ganger så store utslippskutt som elbilsatsingen. Det viser at biodrivstoff er svært viktig for å nå klimamålene våre.
– Et fritak for veibruksavgift på rent avansert biodrivstoff vil være et steg på veien mot økt forbruk og produksjon av biodrivstoff i Norge.
Formueskatt
Budsjettforliket innebærer at formueskatten økes fra 0,85 prosent til 0,95 prosent For formuer over 20 millioner kroner økes satsen ytterligere til 1,1 prosent. Bunnfradraget økes med 200 000 kr til 1,7 millioner kroner. Verdsettelsen av aksjer og driftsmidler øker fra 55 prosent til 75 prosent.
– Vi mener økt skatt på investeringer og arbeidsplasser er en dårlig løsning for å oppnå en bedre fordelingsprofil. Skatt bør legges på overskudd og ikke på driftsmidler, avslutter Skorge.
