Årets siste vernevedtak ble i dag fattet av kongen i statsråd. 15 nye skogområder har fått status som naturreservat og vernes med dette for all fremtid. Ved utgangen av 2020 er dermed 5,1 prosent av skogen i Norge vernet.

Verdifull sumpskog i Nord-Odal

Et av områdene som er omfattet av dagens vernevedtak er Engene, et stort og velutviklet deltaområde nord i innsjøen Råsen i Nord-Odal kommune. Her finnes det avsnørte kroksjøer, elver, flomdammer og sumpskog.

• Verneverdiene i Engene er ikke primært knyttet til gammel skog, men til et deltaområde med tilhørende skog som er viktig for fugl og andre dyr på land og i vann. Engene ligger i sørboreal vegetasjonssone, hvilket er ei sone vi ønsker mer skogvern i, oppgir Erica Neby, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Innlandet.

Skogeierne gikk sammen om vern

Det nye naturreservatet er 540 dekar stort og er eid av hele 13 forskjellige skogeiere. En av dem er Ole Theodor Holth, som også er nestleder i Glommen Mjøsen Skog og styremedlem i Norges Skogeierforbund. Han forteller at skogeierne i området gikk sammen om å tilby området til vern.

• Skogen tilknyttet deltaområdet har vært underlagt restriksjoner tidligere, noe som har gjort det vanskelig å drive hogst her. Flere av grunneierne gikk sammen om å flytte en nøkkelbiotop dit, da dette ville bidra til mer optimalisert drift av eiendommene. Deretter tilbudte vi området til vern, sier Holth.

Skogeierne har fått bistand av Glommen Mjøsen underveis i prosessen. Holth er godt fornøyd med hjelpen de har fått.

• Glommen Mjøsen har gitt oss gode råd og informert oss om prosessen underveis. Det er godt å ha «egne» folk man trygt kan lene seg på i prosessen, fortsetter Holth.

Som skogbruker synes han det er litt kontroversielt med vern, da han helst ønsker å bruke skogen. Han synes likevel at frivillig vern er en god løsning i områder hvor det er vanskelig å drive lønnsom skogsdrift, men som man likevel kan få noe erstatning for. Selv vil han bruke erstatningen på å investere i øvrig drift av skogeiendommen.

Frivillig vern bedre enn tvangsvern

Ordningen frivillig vern av skog ble foreslått som en alternativ løsning til myndighetsstyrte verneprosesser i skog, som følge av svært konfliktfylte verneprosesser i forbindelse med barskogvernet på 90-tallet. Her ble skogvernet tvunget på skogeierne.

Ordningen går ut på at vernemyndighetene definerer hva slags skog som skal prioriteres for vern, og at skogeierorganisasjonene tar på seg å finne frem til områder som tilfredsstiller disse kravene og hvor skogeierne går med på å verne skogen sin mot en tilfredsstillende erstatning fra staten. Skogeierorganisasjonene bistår skogeierne med å tilby skogen, og vernemyndighetene avgjør om tilbudet er aktuelt og om verneprosess kan startes opp. Deretter forhandler skogeierorganisasjonene og staten om erstatning, betingelser og avgrensing. Skogeieren kan når som helst trekke seg fra prosessen. Frivilligheten er en sentral del av ordningen. Skogeierorganisasjonene bistår skogeierne under hele prosessen. Dette er helt kostnadsfritt for skogeier, uavhengig av om området ender opp med å vernes eller ikke.

Det første vernevedtaket basert på en frivillig verneprosess ble fattet i 2005. Siden da har alle skogvernprosesser på privat grunn forgått gjennom denne arbeidsmetoden. Ole Theodor Holth ser verdien i at vernet gjennomføres på denne måten.

• Stortinget har vedtatt at vi skal verne 10 prosent av skogen. Det er langt bedre at dette løses ved frivillig vern enn gjennom påtvungent vern, sier Holth.

Han håper likevel at myndighetene får gjort noe med saksbehandlingstiden i frivillig vern-saker.

• Det tar for lang tid fra man tilbyr området til man får utbetalt erstatning sammenlignet med om man skulle gjennomført en hogst. Myndighetene må se nærmere på om de kan få gjort noe med dette, sier Holth.

Han anbefaler likevel skogeiere å sette seg inn i ordningen, og vurdere om dette kan være et aktuelt alternativ der det er krevende å drive skogen.

15 nye verneområder

Dagens vedtak omfatter 15 områder i Innlandet og i Vestland, hvorav 4 av områdene er utvidelse av eksisterende reservater og 11 av områdene er nyopprettede naturreservater. To områder er heleid av Statskog SF, mens øvrige 13 områder er vernet frivillig av private skogeiere.

Følgende områder er vedtatt vernet som naturreservat i dagens vernevedtak:

1. Bugen naturreservat (utviding) i Bremanger kommune, Vestland
2. Krakksfjellet naturreservat i Solund kommune, Vestland
3. Bergsstronda naturreservat i Høyanger kommune, Vestland
4. Ulvenfjellet naturreservat i Bjørnafjorden kommune, Vestland
5. Stussvikhovda naturreservat i Bjørnafjorden og Kvinnherad kommune, Vestland
6. Skarvatun naturreservat i Kvinnherad kommune, Vestland
7. Uranes naturreservat (utviding) i Kvam herad og Voss herad, Vestland
8. Sagbekkskåra naturreservat i Engerdal kommune, Innlandet
9. Lekjenndalen naturreservat i Engerdal og Trysil kommunar, Innlandet
10. Stenmyra naturreservat (utviding) i Trysil kommune, Innlandet
11. Engene naturreservat i Nord-Odal kommune, Innlandet
12. Skjærberget naturreservat i Rendalen kommune, Innlandet
13. Misterlia naturreservat (utviding) i Rendalen kommune, Innlandet
14. Krokkletten naturreservat i Stor-Elvdal kommune, Innlandet
15. Skåbudalen naturreservat i Nord-Fron kommune, Innlandet

Vil du lese mer om frivillig vern av skog eller lurer du på hvem du kan kontakte om du vurderer frivillig vern av din skog? Se her.