– EUs skogregelverk er utfordrende, og vi er bekymret for hvordan det vil slå ut for norsk hogst, sa Hans Christian Gabrielsen, leder for LO, under det såkalte LULUCEF-seminaret (Land USE, Land USE Change and Forestry) som ble arrangert på Håndverkeren i dag.

Tema var grønn norsk vekst i møte med EUs klimaregime. Skogeierforbundet, Bondelaget og NHO var blant arrangørene som peker på mulige begrensninger som følge av at Norge nå skal slutte seg til EUS klimamål, også for ikke-kvotepliktig sektor.

Regjeringen har signalisert at Norge vil slutte seg til EUs regime for å nå målene i Paris-avtalen, og klimameldingen ligger i Stortingets energi- og miljøkomite.

– I den forestående forhandlingen med EU er det viktig at vi er tydelige på hvilke rammer vi skal ha å jobbe innenfor. Det må tas hensyn til de særlige forutsetningene vi har i Norge når det gjelder skog, sa Petter Haas Brubakk, administrerende direktør for NHO Mat og Drikke.

Han understreker også det store behovet vi har i Norge for å skape nye næringer og arbeidsplasser, som et alternativ til olje- og gassesektoren.

– Vi må skape 20 000 nye jobber i private bedrifter de nærmeste 20 årene. Det betyr at vi må skape et nytt Statoil hvert år. Vi er helt avhengige av å utnytte de store bioressursene vi har i Norge, og skape nye verdikjeder der vi tar disse i bruk, understreket Brubakk.

Dette var også hovedbudskapet fra ordstyrer Erik Lahnstein, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.

– Det er viktig for næringen og organisasjonene i arbeidslivet at regjeringen engasjerer seg for å forhindre at Norge blir tvunget til å begrense uttaket fra skogen. Klimahensyn tilsier tvert imot langt mer planting og hogst, sa Lahnstein.

Regjeringen på sin side, representert ved Atle Hamar (V), statssekretær i Klima- og miljødepartementet, mente at EUs reglement ikke vil slå så hardt som næringen frykter.

– EU legger seg ikke direkte borti landenes skogpolitikk, og hvordan utslippene bokføres. Det er heller ikke den enkelte skogeier som skal følge opp dette, men myndighetenes ansvar, sa Hamar.

Han forsøkte å berolige tilhørerne med at arbeidet var i gang fra myndighetenes side, med å lage en såkalt referansebane som legger til rette for at Norge kan ha et høyt hogstnivå uten å få beregnet store utslipp.

Nils Bøhn, direktør i Norges Skogeierforbund, forklarte fra salen hvordan situasjonen ser ut dersom det opprinnelige forslaget fra EU kommisjonen blir stående.

– Dersom forslaget blir stående, og vi utnyttet mulighetene for å avvirke 15 millioner kubikkmeter ville Norge fått bokført et utslipp på 75 millioner tonn C02 i avtaleperioden. Det er et stort tall, mer enn det dobbelte av de utslippsreduksjoner Norge må gjøre i ikke-kvotepliktig sektor.

Derfor er det viktig at norske myndigheter nå er tydelige på at de vil utnytte handlingsrommet som ligger i regelverket for fastsetting av referansebanen, og at vi får kompensasjonsordninger i Norge gjennom forhandlingene med EU som er minst på finsk nivå.