Dommen i Høyesterett slår fast at fellingsvedtakene på ulv som rovviltnemdene gjorde i 2017 var gyldige. Dette er svært viktig for den framtidige forvaltningen av rovvilt i Norge og medfører at bestandsmålene blir sterkt førende for uttak av rovvilt.

‐ Det er positivt at Høyesterett kommer fram til samme resultat som tingretten. WWF taper dermed på alle punkt. Dommen gir et godt grunnlag for en mer forutsigbar rovviltpolitikk, i tråd med stortingsflertallets føringer, sier Skorge.

Distriktspolitiske hensyn må vektlegges

Dommen viser at det skal legges vesentlig vekt på distriktspolitiske hensyn, og at dette må anses som en vesentlig offentlig interesse. «I disse hensynene inngår hensynet til beitenæringen, annen næringsvirksomhet, jakt, lokalbefolkningens trygghet og psykososiale forhold av generell karakter», uttaler Høyesterett.

‐ Høyesterett slår også fast at de begrunnelsene for uttak av ulv som rovviltnemdene og Klima- og miljødepartementet anvendte, klart ligger innenfor lovens og Bernkonvensjonens rammer. Dette betyr at lokalbefolkningens interesser i større grad vil måtte bli hensyntatt i den framtidige rovdyrforvaltningen, sier Skorge.

Videre la Høyesterett vekt på at departementet begrunnet vedtakene bl.a. med å sikre forutsigbarhet og konfliktdemping i forvaltningen, og å øke tilliten til rovviltforvaltningen. Høyesterett mener disse hensynene må tillegges stor vekt. Høyesterett sier at «I et demokratisk samfunn vil en grunnleggende folkelig tillit til myndighetens forvaltning av rovdyr – også blant dem som lever nærmest rovdyrene – ha betydning for mulighetene til på lenger sikt å nå sentrale vernehensyn i rovdyrpolitikken. Det må kunne legges til grunn at forutsigbarhet i forvaltningen og andre konfliktdempende tiltak vil bidra til å styrke denne tilliten.» Skorge understreker at dette gir grunnlag for en langt mer forutsigbar rovviltpolitikk framover.

Vedtaket bygger på erfaring

Når det gjelder vedtaket om uttaket av streifdyrfor å avverge skade på husdyr, mener Høyesterett at vedtaket som ble gjort av rovviltnemdene og stadfestet av departementet, er tilstrekkelig konkret begrunnet. Det bygger på mange års historisk erfaring om at det er reell fare for skade på husdyr når det er streifdyr i området husdyrene oppholder seg. Det er viktig for den framtidige forvaltningen av ulv i de beiteprioriterte områdene.

‐ Dette vil bidra til å redusere konfliktnivået framover, sier Skorge.

Norges Skogeierforbund, Norges Bondelag og flere andre interesseorganisasjoner erklærte partshjelp til Staten i rettsaken. Vi har på denne måten bidratt juridisk, og med å belyse betydningen av saken for våre medlemmer. Saken har vært ressurskrevende for partshjelperne. Skogeierforbundet er, i likhet med de øvrige partshjelperne, ikke tilkjent saksomkostninger og må dekke egne advokatkostnader.