Grana kan i enkelte tilfeller bli over 500 år og det finnes levende furutrær som er godt over 700 år. NIBIO-forskere har funnet et dødt furutre som var over 820 år gammelt, noe som er rekord. Et stort grantre med sylindrisk krone kan være en indikator på en kjempe som har levd lenge, men er oftere et tegn på at treet har stått åpent. Og stor diameter på furua kan være et tegn på høy alder.

En ny rapport fra skogforskere ved NIBIO og NMBU viser imidlertid at dette ikke alltid er tilfellet.

– Nei, det hadde vært veldig lett hvis det var slik at de store trærne alltid var de eldste. Men dette er dessverre en myte, sier Eivind Handegard, PhD-student ved NIBIO på Ås.

– Noen trær kan ha vokst sakte gjennom hele livsløpet eller vært undertrykt i skogen som små.

Fram til trærne er cirka 150 år er det en god sammenheng mellom diameter og alder, men når trærne blir eldre er det ikke alltid størrelsen det kommer an på.

Selv om det ikke er så lett å se hvor gammelt et tre er på overflaten, ligger treets sanne alder skjult i årringene tilbake til det var en liten spire. Forskerne kan selvsagt bore i stammen og hente ut en såkalt borprøve, der man så kan telle årringer og finne treets alder, men dette er en tidkrevende og kostbar metode som fungerer dårlig over større områder.

Sammen med kollegaer ved NIBIO og NMBU satte PhD-student Eivind Handegard seg fore å finne andre metoder og kjennetegn på de gamle trærne.

Sommeren 2018 og 2019 la Handegard derfor ut på turné i Sørøst-Norge. Målet var å se på trær, og velge ut de trærne han mente var eldst i forsøksområdet. Handegard oppsøkte og undersøkte 186 av de antatt eldste trærne fra 38 gammelskog-områder i kommunene Aurskog-Høland, Midt-Telemark, Nore og Uvdal, og Sør-Aurdal. Ikke alle områdene hadde gamle trær, men Handegard valgte seg ut åtte tilsynelatende gamle trær på hvert sted, tok borprøver og talte årringer. De visuelle vurderingene ble så sammenlignet med tellingene av årringer og aldersbestemmelser fra trær i nærheten, og med trær fra andre områder.

Resultatene, som nylig ble publisert i tidsskriftet Scandinavian Journal of Forest Research, viser at det går an å benytte ytre kjennetegn slik som barkens beskaffenhet, altså hvilken form barken har og hvordan den ser ut; hvor store greinene er og, ikke minst, formen på stammen. Eldre trær har ofte en mer sylindrisk form; de smalner ikke av i samme grad som hos yngre trær. Det viste seg også at eldre trær vokste i fattigere og mindre næringsrike områder.

Det er imidlertid forskjell på gran og furu når det gjelder ytre alderskjennetegn. Det som fungerer som et bra kjennetegn for ett treslag fungerer ikke nødvendigvis like bra for et annet.

Gamle furutrær, for eksempel, blir best aldersbestemt ved hjelp av barken.

– På furutrær ser vi etter hvorvidt barken danner store tette plater, om treet har vridd vekst, om det er store nedoverbøyde greiner og om stammen er krokete, sier Handegard.

Og metoden er allerede tatt i bruk.

Gamle trær er et av de tolv livsmiljøene som registreres skogbrukets «Miljøregistreringer i skog» (MiS), som er viktige miljøer for det biologiske mangfoldet i skog. Aldersbestemmelse ved hjelp av visuelle kjennetrekk har vært benyttet i MiS i over tjue år.

– Ettersom MiS er obligatorisk ved skogbruksplanleggingen i Norge, og det siden oppstarten i 2001 har blitt registrert gamle trær gjennom skogbruksplaner, så har det blitt registrert gamle trær i de fleste kommuner og i flere kommuner har dette nå blitt gjort to ganger, sier Handegard.

– Det nye nå er at vi har forskning som underbygger de metodene som benyttes i dag, og som kommer med forslag til hvordan registreringene av gamle trær kan gjøres på en enda bedre måte, sier Handegard, som fortsetter arbeidet sitt med gamle trær i sine PhD-studier ved NIBIO.

På spørsmål om turtips til dem som vil bruke søndagsturen for å lete etter gamle trær foreslår Handegard å sjekke NIBIOs karttjeneste Kilden, der du også finner oversikt over verneområder for skog.

– Et bra sted med mye gammel skog er jo naturreservatet Oppkuven i Nordmarka utenfor Oslo, og selvsagt Trillemarka nord for Drammen. Det er vel der vi har flest av de eldste grantrærne, avslutter Handegard.Gamle trær: Slik finner du dem.