‐ Vi har tilpasset oss dagens situasjon hvor nær halvparten av skogeierne ikke har levert tømmer eller hatt aktivitet i skogen i løpet av de fem siste årene. Når vi også vet at en fjerdedel av skogeierne bor utenfor den kommunen hvor skogeiendommen befinner seg, så er det et klart behov for mer rådgivning og kunnskap, sier Håkedal, som legger til at skogeiernes kunnskap om skogskjøtsel og tømmersalg generelt har gått ned de siste tiårene.
BEDRESKOG går ut på at skogeierne inngår en avtale på minimum ett år, hvor de blir fulgt tett opp i forhold til forvaltning av skogen.

‐  Våre fagfolk vil være i kontakt med skogeier med jevne mellomrom. Et stikkord er langsiktighet. Sammen vil AT Skog og skogeierne, som går inn på BEDRESKOG, bli tilbudt flere avgjørende fordeler.

Med BEDRESKOG avtale får skogeier garantert den beste lokale tømmerprisen i kalenderåret på hovedsortimentene. – Bare dette punktet bør være god nok grunn til å inngå en slik avtale, sier Håkedal. Han har vært tilknyttet skognæringen i 40 år og sier at dette er det beste avtaletilbudet han har sett.

Ideen kom fra en andelseier. Etter ønske fra styret har Håkedal det siste året ledet AT Skogs arbeid med prosjektet. – Vi har hentet ideer fra tidligere erfaringer i egne rekker og fra andre andelslag i Norden. I prosjektet har vi høstet fagkompetanse i alle deler i organisasjonen og ikke minst har vi lagt stor vekt på brukergrupper av kompetente skogeiere i AT Skog, sier han.

‐ Dette skal være en vinn, vinn, vinn, vinn, sier Kjell Håkedal. Skogeieren vinner fordi han ikke behøver å hogge akkurat når prisene er på topp. Med BEDRESKOG kan driften avtales når det passer i den langsiktige planen. Industrien vinner fordi de får en økt sikkerhet for jevn tilgang på virke. Skogen vinner fordi den blir skjøttet mer forstmessig riktig og AT Skog vinner fordi de kan planlegge drifter og alle andre arbeider utfra langsiktige lokale forhold.

‐  Vi skal være klar over at den lokale trenæringen om relativt kort tid kommer til å trenge betydelig mer tømmer av ulike kvaliteter enn det som i dag blir hugget i vårt område, slår Håkedal fast. – Når vi samtidig vet at det finnes stadig mer tømmerressurser i Telemark- og Agderskogene, er dette et flott nytt produkt.

‐  Også andre tjenester enn hogst blir inkludert i avtalen. Skogbruksplanene inneholder mye informasjon som ikke blir godt nok benyttet, hevder Kjell Håkedal. Når AT Skogs fagfolk og skogeierne nå går sammen om planleggingen, vil skogbruksplanene komme mye mer til sin rett.
Håkedal understreker at BEDRESKOG ikke på noen måte fratar skogeieren råderetten over skogeiendommen sin.
‐  Vi gir råd og gjennomfører de planene som vi blir enige om, men det er skogeierne som bestemmer hele veien, sier han. Dessuten ser han allerede nå at også aktive og større skogeiere, kaster seg på den nye BEDRESKOG-avtalen.
‐  Det skjønner jeg godt, for her får man system, langsiktighet og garantert pris til en svært god pris, sier han.

‐  Dette er fantastisk, sier skogeier Knut Olav Tveit i Skjeggedal i Aust-Agder. Han har eid sin 16.000 dekar store skog siden 1991, og arbeidet i flere år på heltid som skogsarbeider.
‐  Mange skogeiere tenker altfor kortsiktig. Vi høster jo det bestefar eller kanskje oldefar la grunnlaget for. I lys av det, er det rart å se hvordan skogeiere hiver seg på når prisene gjør et kortsiktig hopp opp. Da skal alle hogge, fort som bare det. Så blir det kø i døra og mange får ikke avvirket før prisen har falt igjen, hevder han.

‐  Jeg følte ofte at jeg kom til kort i forhold til dem som brølte høyest, sier han. Trengte noen penger til en ny Audi, var det ingenting viktigere enn å få hogd ut skogen dagen etter.
Knut Olav Tveit husker spesielt en gang, hvor alle spekulerte i avkortning av innmeldt tømmervolum. Derfor meldte man inn det dobbelte av hva man planla å hogge. Så når avkortningen kom, så var de i rute.
‐  Jeg derimot hadde meldt inn det jeg ærlig hadde planlagt. Så ‐ når jeg fikk kuttet halvparten var det dramatisk i forhold til driften min.

‐  BEDRESKOG er derfor en glimrende idé som jeg kommer til å tegne en tiårskontrakt med, hevder han. Det er viktig at alle parter forplikter seg. Jo lengre, jo bedre må vilkårene være. På denne måten kommer samvirketanken til sin rett.

Tveit er ikke bekymret for at han som aktiv og stor skogeier med mye erfaring, vil lide av at mindre uinteresserte eiere får de samme betingelsene.
‐  Det at alle er like, gjør at alle også vinner, hevder han. Fordi AT Skog nå forplikter seg til å gi meg årets beste pris, gjør at jeg er mye mer rolig på når vi hogger. Det gir også nødvendig forutsigbarhet for tømmerkjøreren som har investert flere millioner i ny tømmerbil og entreprenøren som har gjort det samme med sine maskiner.
Dette blir bra, sier Knut Olav Tveit.

‐  Vi har ansatt Arne Eiken (som til nå har vært økonomisjef i Sirdal kommune). Han skal arbeide fulltid med BEDRESKOG. Innovasjon Norge har bidratt med én million kroner. Det betyr at mange har klokketro på at BEDRESKOG kommer til å bli en suksess. Det hårete målet er at vi har inngått 400 avtaler (500.000 dekar) innen 2019, sier Kjell Håkedal. Allerede nå, kort etter lansering, har interesserte skogeiere meldt inn 180.000 dekar.