Leserinnlegget er svar på et innlegg som sto i DN 24. januar.

Grønne løgner:
Under overskriften «grønne løgner» angriper Dag Ulrik Pettersen 24. januar undertegnede. Han mener det er galt å se hogst som et klimatiltak og mener den verneverdige skogen ikke er beskyttet.

FNs klimapanel og Miljødirektoratet slår fast at vi må utnytte vesentlig mer av skogens fornybare råstoff for å erstatte fossilt basert energi og materialer. Vi må plante mer, skjøtte skogen mer aktivt og hogge mer. Det betyr også fantastiske muligheter til å bygge grønn industri.

Mens vi ser rovhogst og stort tap av artsmangfold mange steder i verden, kan vi glede oss over at skognæringen bidrar til at miljøtilstanden i norske skoger er god og utvikler seg i positiv retning, og at artsmangfoldet øker.

Alle områder kartlegges før det hogges. Gjennom kartlegging etter metodikken Miljøregistreringer i Skog (MiS) identifiseres livsmiljøer som er viktige for sjeldne arter. Over 75.000 livsmiljøer blir forvaltet i såkalte nøkkelbiotoper. I tillegg lar man gamle trær, døde trær, samt skogen i kantsoner til myr, vann og vassdrag stå igjen.

Gjennom behandlingen av Skogmeldingen sier Stortinget at man vil bygge videre på det vellykkede samarbeidet med næringen. Man ønsker en forvaltning basert på kunnskap om hvilke miljøkvaliteter som faktisk finnes og hvilke tiltak som virker. Stortinget vil ha MiS-registeringer og avsetting av nøkkelbiotoper også for de skogarealer som til nå ikke har vært aktuelle for hogst. Det er klokt.

Hvert femte år oppdateres Landsskogtakseringen og rødlista med oversikt over sjeldne og truede arter. Den frivillige miljøsertifiseringen av skogbruket som sikrer ivaretakelse av det biologiske mangfoldet utover de krav som følger av lovverket, revideres i lys av dette. Med økt aktivitetsnivå er næringen godt rigget for å gjøre nødvendige tilpasninger, slik at den positive utviklingen i miljøtilstanden kan fortsette.

Erik Lahnstein, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund