– Grunneiers interesser og respekt for inngåtte avtaler er nå endelig blitt tatt på alvor, og Regjeringen må ta konsekvensen av dommen ved å endre tomtefesteloven, sier Olav Veum, styreleder i Norges Skogeierforbund.

I 2004 vedtok Stortinget endringer i Tomtefesteloven, som i praksis innebar at tidsavgrensede, inngåtte avtaler skulle videreføres til evige tid og på samme vilkår, dersom fester forlangte det.

Når det gjelder frititdsboliger, har Norges Skogeierforbund hele tiden ment at dette er urimelig ut fra hensynet til vernet om eiendomsretten.

Skogeierforbundet har bistått grunneiere i å få prøvd tomtefesteloven i det norske rettssystemet. Da dette ikke førte fram, valgte Skogeierforbundet – som eneste grunneierorganisasjon – å bidra til at saken kunne prøves for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

– Ordningen med tomtefeste har vært viktig i Norge, fordi den har gitt flere muligheten til å bygge hus og hytter til en rimelig kostnad. Samtidig har tomteleien vært en forutsigbar inntekt for grunneiere. Tomtefesteloven av 2004 innebar imidlertid at all verdiøkning på eiendommen tilfalt fester. Etter vårt syn skal det være en økonomisk balanse mellom fester og grunneier. Vi har hele tiden hevdet at loven fra 2004 strider mot den grunnleggende eiendomsretten. Dette synet har vi nå fått fullt gjennomslag for i Strasbourg, sier Veum. Han gir full honnør til grunneier Berit Lindheim som har frontet saken og advokatene Sveinung O. Flaaten og Gemetchu Hika i advokatfirma Hjort som har ført saken i Strasbourg.

– Dommen fra Menneskerettsdomstolen innebærer at en lovendring nå er nødvendig for å forhindre fremtidige krenkelser og for å gjenopprette en rimelig økonomisk balanse mellom grunneier og fester ved forlengelse av festeforhold. Tomtefesteloven paragraf 33 gir i dag 100 prosent av verdistigningen til fester og intet av verdistigningen til eier av tomten, sier advokat Sveinung O. Flaaten, partner i advokatfirmaet Hjort.