Høy rotnetto på drift i bratt terreng
Ei stor tømmerdrift ved Lerheim, Rauma i Møre og Romsdal ble i høst gjennomført som ei såkalt gravedrift i regi av ALLSKOG. Skogbruksleder Andreas Furnes Fjærli var ALLSKOGs mann ved planlegging og gjennomføring, og han […]
I hele det 150 dekar store feltet ble det tatt ut 10.400 kubikkmeter med 50 år gammelt tømmer. Foto: Anders Hals.
Mange steder i brattlendte strøk, og kanskje særlig på Vestlandet, hvor det i tillegg til at det er bratt ofte også kommer mye nedbør. Der kan såkalte gravedrifter være en god løsning. Forskjellen fra ei vanlig drift er ikke så stor. Stort sett består det kun i at en ved hjelp av en gravemaskin får lagd veier i lia, slik at en kan ta ut tømmer uten å måtte ty til taubaner i en eller annen form.
Skogen som skulle tas, omfattet ca. 150 dekar hos én eier, ekteparet Hilde Lerheim og Knut Olav Kallmyr. Hele feltet skulle hogges, og da deltakerne i Fagsamling Vei 2017 besøkte drifta i oktober, var ca. 9500 kubikkmeter allerede tatt ut.
En snau måned seinere er alt gjort opp, og det endte opp med 10.400 kubikkmeter for hele feltet. Det ble plantet i perioden 1962-1968, og ca. 50 år etter planting var snittvolumet pr. tre ca. 650 liter og med en sagtømmerandel på over 80 prosent. Det var satt av 15 prosent til skogfond, og rotnetto før skogfond havna på hele 260 kr per kubikkmeter. Dette skyldes bl.a. lang skog og gjennomgående få kvalitetsfeil på trærne, noe som i stor grad forklarer den høye sagtømmerandelen
I utgangspunktet var det beregnet at det sto omkring 6000 kubikkmeter i feltet, eller 40-50 kubikkmeter per dekar, men da drifta godt og vel var ferdig, viste det seg altså at det i gjennomsnitt hadde stått tett oppunder 70 kubikkmeter per dekar.
‐ Så lenge overraskelsen går den veien, er det bare greit. Dette kommer tross alt skogeier til gode, sier skogbruksleder Furnes Fjærli.
I store deler av feltet var boniteten svært høy (G26), og det ble satt ut langt over 200 planter per dekar. Når det nå igjen skal plantes til, ser skogbrukslederen som eneste utvei å benytte voksede planter på grunn av mye gransnutebiller i distriktet.
Som på de fleste andre steder i vestlandske skoger, var terrenget en utfordring også ved denne driften. Ei side av saken er at det normalt kan være ganske mye vann som en må forholde seg til, både fra oven og i bakken. Ei stikkrenne under fylkesveien i bunnen av feltet gikk tett ved en anledning, men ellers gikk vannet stort sett i de naturlige forsenkningene der det allerede var vannsig.
En spesiell utfordring i denne drifta var imidlertid ei høyspentlinje på langs i feltet gjennom hele dets utstrekning. Opprinnelig ble det planlagt en vei i øvre del av feltet og en vei nederst i bestandet, som i utgangspunktet var uten vei. Det var opprinnelig en henvendelse fra nettselskapet som gjorde at feltet i det hele tatt ble avvirket, men under hogstarbeidet kunne ikke strømmen kobles ut. Dette var en ekstra utfordring, som måtte løses underveis.
Blant annet på grunn av den nevnte kraftgata ble det anlagt to veier i øvre del av feltet. Siden strømmen ikke kunne kobles ut, ble den skogen som stod nærmest ledningene hogd manuelt. Slike forhold er nokså typiske i skogreisingsområder, hvor det gjerne var både beiter og utmark nær gård og bebyggelse som ble plantet til, uten at man den gangen tenkte altfor mye på hvordan tømmeret skulle tas ut, eller hvordan man skulle forholde seg til tekniske elementer som bebyggelse, veier, kraftgater. Slike tekniske elementer kan ofte oppleves som en skranker i forbindelse med hogst.
Når området nå skal tilplantes på nytt, ligger imidlertid veiene som ble laget i forbindelse med årets drift, der som viktige elementer i den videre drifta av hele feltet.