Stortinget har bestemt at vi skal verne ti prosent av skogen i Norge. Spørsmålet er, hvilke skogtyper bør prioriteres for vern? Norges Skogeierforbund ønsker en kunnskapsbasert gjennomgang av vernepolitikken i Norge. Sammen med Norskog, tok de initiativ til å undersøke hvilke skogtyper som er unik for Norge og som vi har et særlig ansvar for å ta vare på. Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, tok oppdraget. Også Artsdatabanken har vært involvert.

Norsk eller europeisk nivå?

Det er to hovedmål for skogvernet her i landet. Vernet skal bidra til å ta vare på truete arter og truet natur. I tillegg skal verneområdene være representative for norsk skog. Så langt har det vært mye fokus på ivaretakelse av truete arter. Men selv om en art er truet i Norge, betyr ikke det at den er i ferd med å dø ut.

– Ta lappugle som et eksempel, sier rådgiver i skogvern i Norges Skogeierforbund, Ida Aarø. Lappugla (Strix nebulosa) er rødlistet i Norge, men finnes over store deler av den nordlige halvkule og er derfor ikke rødlistet globalt. Bør vi prioritere vern av denne arten i Norge, eller bør vi heller konsentrere oss om å verne natur som kun finnes her? NIBIO-rapporten vurderer norske skoger i et europeisk perspektiv. Hva har vi et særlig ansvar for å ta vare på rett og slett fordi disse skogtypene ikke er vanlige utenfor Norge, spør Aarø.

Størst ansvar for kystskogen

Ved hjelp av data fra Landsskogtakseringen ble den norske skogen sammenlignet med natur ellers i Europa. Basert på utbredelse i ulike regioner i Europa er de ulike skogtypene delt inn i fire ansvarskategorier. Svært høy, høy, middels og lav. Kystskogen (oseanisk skog), og særlig oseanisk furu- og lauvskog, var de skogtypene som skåret «svært høy» på ansvarsnivå i Norge. Dette fordi store deler av totalutbredelsen av disse skogtypene finnes her i landet. I kategorien «høy» plasserte man den store skogtypen «Vestlig taiga» som egentlig er store deler av den nordiske barskogen. Særlig ble det pekt på verdien av «boreal regnskog» som finnes der fuktigheten er høy gjennom hele året. Her finnes det flere spesielle lavarter.

Også «nordlig edellauvskog» ble klassifisert med høyt ansvarsnivå. Dette på tross av at det finnes store områder med edellauvskog nedover i Europa. Men i Norge er vi på nordgrensen, og det kan gi viktige biologiske biotoper for en rekke arter.

Opp mot fjellet

Også fjellbjørkeskogen ble vurdert som høy ansvarskategori. Det finnes faktisk ikke så mye slik skog andre steder i Europa.

Magne Sætersdal er seniorforsker hos NIBIO. Han har ledet arbeidet med rapporten, og sier at arbeidet gir ny kunnskap inn i debatten om hvilken skog man bør velge å prioritere vern fremover. Selve vernearbeidet er en politisk avgjørelse, men når man nå har hevet blikket til europeisk nivå, så blir den norske skogen satt inn i en større sammenheng.

– Funnene vi gjorde var litt som forventet. Det er mange hensyn å ta når man skal vurdere skogtyper i et verneperspektiv. For den enkelte lokalitet vil blant annet skogens tilstand, som alder, andelen død ved og i hvilken grad det tidligere har blitt utført skogbruk der være viktig, sier han.

Godt grunnlag

Ida Aarø håper kunnskapen fra rapporten blir vektlagt i det videre vernearbeidet.

– Det er viktig at skogvernet er kunnskapsbasert. Rapporten underbygger delvis det fokuset man allerede har på økt vern av enkelte spesielle skogtyper i Norge, men viser også at vi har gode naturfaglige argumenter for å prioritere opp vern av områder som er av mindre betydning for skogbruket, slik som den bratte og utilgjengelige kystskogen på Vestlandet og den høyereliggende fjellbjørkeskogen, mener Aarø.

– Rapporten er et interessant kunnskapsgrunnlag, og vil bli brukt av oss sammen med flere andre kilder, hevder seniorrådgiver i Miljødirektoratet, Gunnar Kjærstad. Han sier at rapporten bekrefter at vi har en del skogtyper i Norge som ikke er så vanlige i Fennoskandia eller i Europa.

– Det er allerede vernet mye fjellskog, og kystskogen, oseanisk skog, er høyt prioritert hos oss, så dette stemmer godt med det arbeidet vi gjør, hevder han.  

Ny rødliste

Listen over truede arter, Rødlisten, revideres hvert femte år. En ny utgave skal komme i år, og både Sætersdal og Aarø vil vurdere endringene i den nye rødlisten opp mot NIBIO-rapporten om hvilke skogtyper vi har et spesielt verneansvar for i Norge.

– Vi kunne også sett mer på hvilke skogtyper som innehar flest rødlistearter, sier Magne Sætersdal.