Siste tog for å kreve ny festeavgift går i 2017 for alle grunneiere som har måttet finne seg i at festekontrakter ble forlenget på samme vilkår som før i henhold til tidligere lov, sier advokat Sveinung O. Flaaten i Advokatfirmaet Hjort DA.

Slik er overgangsreglene i lovendringen som ble vedtatt av Stortinget i 2015 etter dommen fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i saken Lindheim med flere mot Norge fra av 12. juni 2012.  Domstolen konkluderte der med at grunneiernes (bortfesternes) eiendomsvern i Den europeiske menneskerettskonvensjonen første tilleggsprotokoll artikkel 1 (EMK TP1-1) ble krenket når festerne kunne kreve samme vilkår som før, selv om festekontrakten var utløpt. Advokat Flaaten representerte grunneierne i saken mot Norge og Norges Skogeierforbund var en svært sentral støttespiller i denne viktige saken for beskyttelse av eiendomsrettigheter.

Ny festeavgift lik 2 % av tomteverdien (råtomtverdien) kan fortsatt kreves i henhold til lovendringen for forlengelser som etter utløpet av avtalt festetid har funnet sted på samme vilkår som før i tiden fra 1. januar 2006 og frem til 1. juli 2015, da lovendringen trådte i kraft, men dette må altså gjøres senest i løpet av inneværende år for at retten ikke skal gå tap. Ny festeavgift er normalt begrenset til lovens maksimalbeløp, som for 2017 er kr 12 055 pr. dekar tomt eller pr. tomt mindre enn ett dekar.

Hvis ikke muligheten for å kreve ny festeavgift benyttes i 2017, er det i beste fall 30 år til neste mulighet.

Alle grunneiere bør nå så snart som mulig gjennomgå samtlige av sine festekontrakter for å få dem rettslig vurdert i forhold til lovendringen. Regelverket er komplisert, sier advokat Flaaten.

Når det gjelder forlengelser der den avtalte festetid utløper etter lovendringens iverksettelse 1. juli 2015, må ny festeavgift kreves senest innen tre år fra forlengelsen for ikke å gå tapt.