Høstskudd på gran har vært kjent fra avkom- og proveniensforsøk siden 1960-tallet. I 2010 gjennomførte NIBIO registrering av høstskudd på gran i hogstklasse II i Østfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark.

Registreringene var lagt i områder nær kysten, < 200 meter over havet. En av konklusjonene fra denne registreringen var at forekomsten av høstskudd i hovedsak var knyttet til bestand på høy bonitet.

NIBIO ønsket å gjennomføre nye registreringer på de samme prøveflatene i 2014 og 2015.

Glommen Skog hadde på sin side fått spørsmål og signaler fra flere skogeiere om «dobbeltopp». Spørsmålene kom fra hele Hedmark og stemte lite overens med antagelsen om at utfordringen med høstskudd i hovedsak var knyttet til kystnære strøk. Det ble derfor startet et samarbeid mellom Glommen, NIBIO og Skogfrøverket for å etablere et prosjekt for nye registreringer i Hedmark og i noen av Skogfrøverkets avkomforsøk.

Prosjektet ble finansiert av Skogbrukets Verdiskapingsfond, Utviklingsfondet for skogbruket og Skogtiltaksfondet.
Glommens del av prosjektet har blant annet bestått av registreringer av forekomst av høstskudd i Hedmark sommeren 2014, og et forsøk der man ville prøve ut muligheten av å redusere forekomsten av trær med høstskudd gjennom ungskogpleie sommeren 2015.

Høsten 2014 ble det foretatt registreringer i 76 bestand fra Eidskog i sør til Stor-Elvdal i nord. Det ble registrert forekomst av høstskudd i 2012 – 2014, med samme metodikk som ble brukt i registreringene rundt Oslofjorden for årene 2007 – 2009.

Forekomsten av høstskudd er ikke ulik i de to registreringene.

Tabell 1: Andel planter med/uten høstskudd

At et tre setter høstskudd er imidlertid ikke ensbetydende med at det får flere topper, men i de tilfellene det skjer får det ofte betydning for framtidig tømmerkvalitet.

Tabell 2: Fordeling av antall topper

Som det framgår av de to tabellene er det registrert forekomst av høstskudd i begge undersøkelsene, med variasjoner både mellom år og sted. Nærmere analyser vil bli foretatt av NIBIO.

Høstskudd forekommer over alt. Både i naturskog og kulturskog, på høy og lav bonitet. Det er ikke mulig å dokumentere én enkelt årsak til at høstskudd forekommer.

Andelen høstskudd påvirkes av bonitet, klima, tidspunkt for knoppsprett på våren, med mer. Hvilke faktorer som påvirker forekomsten av høstskudd kan vi si noe om, men ikke hvor stor betydning hver enkeltfaktor har. Data fra forsøk viser imidlertid at både arv og miljø har betydning for dannelsen av høstskudd.

Hvilke faktorer påvirker andelen høstskudd? Resultater fra registreringene i 2008/09 og 2013/14/15 gjennomført av NIBIO, Skogfrøverket og Glommen Skog:

Proveniens – genetiske forhold:

Registreringene viser at det er lite som tyder på at enkelte norske provenienser har tydelig større forekomst av høstskudd enn andre.

Undersøkelser gjennomført av NIBIO viser at forflytning av provenienser kan ha uheldige konsekvenser, og at det innen de enkelte proveniensene er «familier» som har større tendens til å sette høstskudd enn andre. NIBIOs undersøkelser viser også at trær med tidlig vekstart om våren oftere setter høstskudd på sensommeren enn mer sentskytende individer.

Bonitet:

Registreringene viste videre at høstskudd forekommer i større eller mindre grad på alle boniteter, men med en klart økende andel på de bedre bonitetene.

Høstskudd kan i stor grad forekomme i enkeltbestand og i mindre grad i andre uten klare påviselige forskjeller i vekstforholdene.

I Glommens undersøkelse i Hedmark var det kun bonitet som ga signifikant utslag for høstskuddannelse.

Klima og miljø:

Registreringene viste at det kan synes som om at et varmere klima er med på å øke andelen høstskudd. Om dette skyldes en klimaeffekt i seg selv, eller om det skyldes høyere temperatur ved avslutning av lengdeveksten og knoppsetting vet man ikke. Det kan for eksempel tenkes at temperaturen noen uker etter knopphvile, eller nedbørsmengde eller «den riktige» kombinasjonen av disse har betydning.

Frømateriale:

Høstskudd forekommer i frømateriale fra både bestand og frøplantasjer.

Planting eller naturlig foryngelse:

I datasettet fra registreringene utført av Glommen var kun bonitet signifikant for andelen høstskudd, men det var veldig få flater med naturlig foryngelse, så det er vanskelig å fastslå om foryngelsesmetoden har betydning.

Trehøyde – dominante trær:

Undersøkelsene våren 2016 tyder på at det er en økende tendens til å sette høstskudd med økende trehøyde, og at dominante trær har større tendens til å sette høstskudd enn mindre dominante. Men dette kan også skyldes bonitetsvariasjon innen bestand, da det ikke er klare genetiske sammenhenger mellom høydevekst og høstskudd.

Trær med flere topper:

Trær med to eller flere topper setter oftere høstskudd enn trær med én topp. Det vil si at har et tre satt høstskudd én gang er det større sannsynlighet for et nytt høstskudd enn om det ikke har satt høstskudd tidligere!

Det er tre problemstillinger som reiser seg omkring behandlingen av høstskudd:

Den første er hvordan vi skal behandle ungskogbestand der vi i dag har høy forekomst av høstskudd og toppskader. Kan vi påvirke lønnsomheten og kvaliteten av framtidsbestandet? Mulige i tiltak i slike bestand er:

• Tilpasset ungskogpleie
• Klipping av høstskudd
• Re-etablering av nytt bestand

Den andre problemstillingen er når vi i dag skal etablere et nytt bestand. Hva da med:

• Plantetetthet
• Valg av plantemateriale

Den tredje problemstillingen er av mer langsiktig karakter. Hvordan kan vi i framtida sikre et plantemateriale der tendensen til å sette høstskudd er redusert i forhold til i dag?

Ut fra disse kartleggingene har vi funnet noen mulige tiltak som kan iverksettes i dagens ungskogbestand.

Tilpasset ungskogpleie:

Sommeren 2015 gjennomførte Glommen et prosjekt med formål om å undersøke hvorvidt man gjennom tilpasset ungskogpleie kan påvirke andelen av trær med høstskudd i et bestand. Registreringene ble gjennomført i totalt 19 bestand der forekomsten av høstskudd ble registrert før og etter gjennomført ungskogpleie.

Resultater fra ungskogpleiestudien:

• Ungskogpleien har i liten grad påvirket andelen trær med høstskudd.
• Det er viktig med et «tilstrekkelig» treantall til at trær med doble topper og andre skader kan tas ut ved regulering for full utnyttelse av bestandets produksjonsevne.
• Treantallet har etter regulering «vært i minste laget» med tanke på naturlig avgang.

For å utnytte arealets produksjonsmuligheter er det viktig å sette igjen andre treslag som utfyllingstrær til erstatning for lavt treantall av gran!

Klipping av høstskudd:

Klipping av høstskudd har ikke vært en del av prosjektet, men det ble klippet et bestand i 2015 på eget initiativ av en av Glommens ansatte.

Kostnaden ved klippingen var på nivå med vanlig ungskogpleie, rundt 350 kr per dekar. Klipping av høstskudd må dermed ansees å være relativt kostbart med tanke på økonomien i tiltaket.

Et annet moment er at trær som tidligere har satt høstskudd har en større tendens til å sette nye høstskudd enn trær som ikke har gjort det. Klipping av skudd kan dermed ha liten effekt med tanke på framtidig kvalitet på virket ettersom det er økt sannsynlighet for at det settes nye høstskudd på et tre som har satt høstskudd tidligere enn et som ikke har gjort det.

Plantetetthet:

Med en gjennomsnittlig skadefrekvens på om lag 10 – 15 % på grunn av høstskudd er det rimeligste og mest virkningsfulle tiltaket å ha et «tilstrekkelig» antall planter ved ungskogpleie som gir mulighet og valgfrihet til å fjerne trærne med dobbeltopp og eventuelle andre skader.

Flytting av provenienser:

Flytting av provenienser har vært nevnt som et tiltak mot høstskudd. Å forutsi effekten av dette på forhånd kan være vanskelig, for ikke å si umulig, ettersom årsaken til høstskudd er så sammensatt.

Man vil kunne oppleve å lykkes i enkelte tilfeller, men ikke i andre. Med en såpass uklar årsakssammenheng er det vanskelig å vite om flyttingen har hatt effekt, eller om det er andre årsaker til at plantene ikke setter høstskudd.

Re-etablering av nytt bestand:

Ettersom tendensen til å sette høstskudd øker med økende trehøyde, vil det være nødvendig å «se an» utviklingen av bestandet før endelig andel av trær med høstskudd kan fastsettes.

Først 10 – 15 år etter etablering vil det være naturlig å kunne gjøre en slik vurdering. Dette gjør at i et bestand med et «normalt» antall trær med doble topper på 10 – 15 % vil det ikke være økonomisk lønnsomt å «sanere» bestandet til fordeling for etablering av et nytt bestand.

Med dagens kunnskap og plantemateriale vil vi ikke kunne garantere at det nye bestandet vil være fritt for toppskader.

Vi har også noen forslag til mer langsiktige tiltak som kan vurderes.

Planteforedling:

På lang sikt er antakelig det mest effektive tiltaket å søke å foredle bort egenskapen til å sette høstskudd, gjennom valg av foredlingsmateriale der denne egenskapen ikke er framtredende.

Det vil ikke være mulig å fjerne høstskuddene helt ettersom årsaken er så sammensatt, men det skal være mulig å redusere tilbøyeligheten til to skuddsettinger i løpet av vekstsesongen.

Kunnskapsoppbygging gjennom forskning:

Vi vet i dag at årsakene til at grana setter høstskudd er sammensatt av flere faktorer som bonitet, klima, plantemateriale og genetikk. Ettersom årsakene ikke er endelig utredet er mer forskning omkring dette temaet nødvendig.

Under ser du noen eksempler på «høstskudd».

Endeknoppen på høstskuddet har ikke innvintret ordentlig. Den har ikke skutt og sideskuddene har overtatt.

Ende- og sideskudd med høstskudd.

«Klumptopp» med konkurrerende skudd, medfører som oftes «dobbeltopp».

Ende- og sideknoppene har «svellet» men ikke strukket seg. Svellingen er en form for høstskudd.