Hogstmetoden flatehogst, hvor de fleste trærne i et område hogges på samme tid, blir ofte beskyldt for å være klimaskadelig fordi den fører til økt utslipp av klimagassen CO₂ fra skogsjorda. Dette fordi økt solinnstråling og forstyrrelse av jorda fører til økt nedbrytning av det organiske materialet i skogsjorda, samtidig som trærne som sto der og bidro til binding av CO₂, fjernes. Mye av karbonet i den boreale skogen er lagret nettopp i jorda, og noen mener derfor at flatehogst fører til en tapping av jordas karbonlager.

Det har imidlertid vært lite forskning på karbontap fra jord i forbindelse med hogst i Norge og Norden, og man har i stor grad måtte lene seg på forskning fra andre steder når man skal si noe om dette tapet. En litteraturstudie fra 2015 oppga at det forventede tapet er i størrelsesorden 7-22 prosent fordelt over en periode på 10-30 år etter hogst.

Netto binding igjen etter 8-13 år

Ny forskning fra Sverige kan imidlertid bidra til å gi oss et mer presist svar på dette. Der har forskere fra Linnéuniversitetet og Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) fulgt flere ungskogbestand i Sør- og Midt-Sverige og gjort målinger av CO₂-utslipp og -opptak i årene etter hogsten og ettersom ungskogen vokste til.

– Det tar cirka 8-13 år fra en hogst og gjenplantning til skogen tar opp mer CO₂ enn den slipper ut, avhengig av hvilken del av Sverige skogen ligger i. Og dette tilsvarer ikke mer enn 15 prosent av normal omløpstid, som er 60-90 år i Sør- og Midt-Sverige, sier forsker og universitetslektor Achim Grelle ved Linnéuniversitetet i en nettsak på universitetets nettside.

Resultatene fra studien, som blir publisert på nyåret, viser altså at skogen kan være noe raskere enn forventet når det gjelder å binde karbon igjen etter en hogst.

– Dette viser at flatehogsten ikke nødvendigvis er noen «versting» når det gjelder karbontap fra jord, sier rådgiver på skog og klima i Norges Skogeierforbund, Ida Aarø.

– Man skal selvfølgelig ikke si at disse resultatene gjelder for all skog, da det er stor variasjon i vekstforhold og eksisterende karboninnhold i jorda mellom ulike skogtyper og geografier i Norden. Studien gir imidlertid et viktig bidrag på veien mot å få bedre kunnskap om hvilken effekt skogbehandlingen har for karbonbalansen i skogen, fortsetter hun.

Klimanytte er mer enn opptak og utslipp

Det er imidlertid ikke bare opptak og utslipp fra skogen som har betydning for hvor stor klimanytte skogen gir.

– Når man skal vurdere effekten av å drive skogbruk, må man ta med alt fra opptak og utslipp fra trærne og i jorda, til forlenget lagring av karbon i trebygg og effekten av å erstatte fossilbaserte produkter med trebaserte. Her kommer flatehogsten godt ut, fordi den bidrar til høy skogproduksjon og høyt opptak i skogen og mye tømmer av god kvalitet, avslutter Aarø.