Formålet med regelverket er å hjelpe investorer til å vite at de foretar investeringer som bidrar til et bærekraftig og klimavennlig samfunn, og skal hindre «grønnvasking» av produkter som ikke er «grønne». Ved å ha et felles regelverk, blir det enklere for investorer å investere i forskjellige land og å sammenligne ulike investeringsobjekter. 

Vilkår for bærekraft:

Det er to hovedvilkår for å kunne bli oppfattet som bærekraftig:

1. aktiviteten må bidra vesentlig til et av seks defineret miljømål
2. aktiviteten må heller ikke gjøre betydelig skade på noen av de andre målene.

De seks miljømålene som det vises til i nr. 1, er: 

1. begrensning av klimaendringer 
2. klimatilpasning
3. bærekraftig bruk og beskyttelse av vann og marine ressurser 
4. omstilling til en sirkulærøkonomi 
5. forebygging og bekjempelse av forurensning 
6. beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer

Kommisjonen har nå presentert tekniske kriterier for miljømål 1 og 2, altså det som går på begrensing av klimaendringer og klimatilpasning. Det er ikke utarbeidet tekniske kriterier for de fire andre miljømålene ennå, de skal presenteres i løpet av sommeren.

Skogbruk

Skogbruk er et av områdene som er inkludert i forslaget. Det er satt kriterier for:

• planting av skog på nye arealer
• pågående skogbruk
• restaurering av skog
• vern av skog

Det er satt detaljerte krav til hva som kreves av dokumentasjon for at et tiltak skal være i tråd med taksonomi-forslaget. Dersom et pågående skogbruk skal sies å kunne bidra til klimabegrensing eller klimatilpasning må en rekke opplysninger dokumenteres:

• •Begrense bruk av gjødsling
• •Ikke skade tilgangen på virke som kan brukes i produkter med lang levetid (f.eks. sagtømmer)
• •Begrense bruk av fremmede treslag
• •Karbonregnskap på eiendomsnivå. 30 års intervaller – sammenligner man «vanlig» skogbruk med klima-skogbruk, må det vise effekt.
• •Unntak for eiendommer under 13 hektar 
• •Mulighet for gruppe-vurderinger
• •Krav om skogbruksplan
• •Mange konkrete krav til hva skogbruksplanen skal inneholde
• •Kontrolleres av ekstern instans hvert 10. år

Alvorlige konsekvenser

Det settes mange krav i regelverket, og disse vil medføre mye rapportering og byråkrati. Det kan bli en stor byrde for skogeiere med små eiendommer. I tillegg er det en stor frykt for at størstedelen av skogbruket ikke lenger vil bli vurdert som bærekraftig. Det kan i så fall få alvorlige konsekvenser, ikke bare for skogbruket – men også for storsamfunnets tilgang til tømmer og overgangen til et mer klimavennlig samfunn.

Det ville være en dårlig løsning om kravene til bærekraftig finans skulle medføre langt større import til Europa og dermed økt press på skogressursene bl.a i land med store regnskogområder.

Norge er et av de få landene i verden der tilnærmet alt skogbruk er miljøsertifisert. Med bakgrunn i dette har regjeringen Solberg understreket at det norske skogbruket er bærekraftig, og at regelverket må gjenspeile dette. Statsministeren har også understreket dette i fellesskap med sine nordiske partikollegaer.

Høyt prioritert i CEPF

Norges Skogeierforbund har fulgt saken lenge, og vår europeiske skogeierorganisasjon, CEPF, har prioritert arbeidet med denne saken høyt. Dette har bidratt til at Kommisjonen har gjort endringer i det endelige utkastet. Spørsmålet er om regelverket slik det nå foreligger er akseptabelt eller ikke. Medlemslandene i EU og EU-parlamentet har bare mulighet til å si ja eller nei til forslaget. Sier de nei, sendes saken tilbake til Kommisjonen, som da må komme med et nytt forslag.

CEPF arbeider for at forslaget i sin nåværende form ikke skal bli vedtatt.