I innlegget skriver blant annet Bollestad følgende:

Skog som vokser tar opp store mengder CO2 fra lufta. I dag utgjør dette opptaket så mye som halvparten av de samlede klimagassutslippene i Norge. Klimatiltak i skog bidrar til å begrense klimaproblemene på to måter: Trærne som vokser sørger for økt direkte opptak av CO2, og ved hogst kan vi hente ut trevirke som kan bli til energi og produkter som kan erstatte fossile utslipp. Siden skogen vokser sakte, vil det ta tid før tiltak i skog gir stor effekt. Det betyr ikke at de er mindre viktige – tvert imot, det gjør det enda viktigere å sette dem i gang så tidlig som mulig.

I klimaplanen peker vi på skogtiltak som vil gi høyt opptak av CO2 og er enkle å gjennomføre. Noen av dem gjør vi allerede i dag. Vi planter skog tettere, foredler skogplanter for å styrke trærnes opptaksevne og gjødsler utvalgte skogarealer. Vi ser også på nye tiltak som å plante skog på nye areal, styrke ungskogpleien, bekjempe rotråte og hindre at skog hogges unødvendig tidlig.

De aktuelle skogtiltakene i klimaplanen kan bidra til et økt årlig opptak i skog på 6,5-8 mill. tonn CO2 i året mot slutten av dette hundreåret. I tillegg kommer effekter av økt skogplanting på nye arealer. Norsk jord- og skogbruk er en viktig del av løsningen i norsk klimapolitikk. Derfor skal vi fortsette med å legge til rette for at landbruket kan ta gode klimavalg, og vi skal fortsette det gode arbeidet med å gjøre norsk landbruk gode på bærekraft.

Les hele innlegget i Nationen her: