Krav og tilbud må sees opp mot at den økonomiske situasjonen i jordbruket er svært krevende på grunn av den eksepsjonelle kostnadsveksten på sentrale driftsmidler som kraftfôr, diesel, bygningsmaterialer, gjødsel og elektrisitet. Eksempelvis er gjødselprisen nærmere tredoblet det siste året.

I tillegg kommer Hurdalsplattformens føringer om å tette inntektsgapet til andre inntektsgrupper «gjennom en forpliktende og tidfestet tidsplan». For landets matvareforsyning og verdiskapingen i distrikts-Norge vil årets jordbruksoppgjør være en god start på et nødvendig løft.

Når det gjelder skogbruk i jordbruksoppgjøret, så er bevilgningen foreslått økt med 39 millioner kroner til 260 millioner kroner både i jordbrukets krav og regjeringens tilbud. Dette er en økning på tre millioner kroner ut over kuttet i bevilgningen gjennom jordbruksavtalen i fjor. Et kutt som vakte stor misnøye i skogbruket i fjor.

I Hurdalsplattformen går det fram at «Regjeringa vil: Auke tilskotet til skogplanting, ungskogpleie og andre skogkulturtiltak for å auke CO₂– opptaket og sikre ressursgrunnlaget for industrien.».

– Skogeierforbundet har forståelse for at utfordringene i jordbruket blir prioritert i inneværende år, men har store forventninger til et løft for skogbruket ved neste anledning som vil være i statsbudsjettet for 2023. Det er bred politisk enighet om at skogen har en sentral plass både i det grønne skiftet og i klimakampen, sier administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, Per Skorge.

Fra 1. januar 2020 ble det etablert en ordning med ekstra investeringsmidler til driftsbygninger i tre. Ordningen var tidsavgrenset til tre år. Ordningen har fungert godt og gitt et stort løft i andelen trebygg i landbruket. Tretilskuddet er foreslått videreført både av bondelagene og regjeringen. Utformingen av ordningen vil bli drøftet nærmere under forhandlingene.