Vi er ved en fjord i døsig skog- og kulturlandskap mellom Moss og Fredrikstad. For å verne hoggormene, vil ikke Kjeld Henrik Ophus at folk skal vite eksakt hvor vi er, for dette er stedet hvor det er dokumentert at flest hoggormer, Vipera berus, overvintrer i Norge. Kjeld Henrik registrerer individer og gjør feltarbeid for Statsforvalteren og flere universiteter. Kun tre personer har myndighetenes tillatelse til slikt arbeid i Norge.

Kjeld Henrik anslår grovt at det kan være 450 hoggormer som overvintrer i et par menneskeskapte to meter dype grøfter som for lengst er fylt igjen med grov stein.

Overvintringen

Fra september samler hoggormene seg der de overvintret første vinteren. Kravet er en frostfri og tørr plass, gjerne 1-1,5 meter under bakken. Her ligger de fredelig i dvale, for hoggormer er vekselvarme dyr. Det betyr at kroppstemperaturen avstemmes med utetemperaturen. Instinktivt vet de at de må balansere temperaturen ved hjelp av solen. Blir det for kaldt, blir bevegelsene trege og ganske fort klarer de ikke å «bite fra seg». Uten at du eller de mange dyrene som vil spise dem merker det, sklir de unna inntil sola igjen varmer bakken.

Våren

Allerede tidlig i mars kommer de første hannene ut. Hunnene venter enda i noen uker. Hannene finner sørvendte og lune solingsplasser hvor de ligger urørlig for å varme opp kroppen.

– Det har kommet ganske mye ny kunnskap om hoggormer. Blant annet at hannene har faste solingsplasser år etter år. Jeg har påvist at enkelte ligger lenger unna overvintringsstedet enn tidligere antatt. Her modner de også sædcellene, for alt må være klart når de første hunnene kommer med sine feromoner, forteller Kjeld Henrik. Som en av få har han sett hele årssyklusen.

Tidlig om våren kan hannene ligge side om side. Før de noe større hunnene kommer, er det lite å slåss om.

Hunnene kommer

Så kommer hunnene. De blir kjønnsmodne når de er fire til fem år gamle. Etter noen dager begynner de å sende ut uimotståelige feromoner, og hannen lar seg ikke be to ganger.

Når en hann oppdager en hunn i de ti dagene hun er moden for paring, begynner han øyeblikkelig å kurtisere henne ved å tvinne seg rundt henne i rykkende bevegelser. Han er klar, men hun må være med på moroa.

– Ofte dukker det opp en annen hann. Det betyr trøbbel for førstemann, og de to hannene vil gjennomføre en ganske spektakulær brytekamp. Er de jevnstore kan den vare i flere timer, men er inntrengeren mindre i størrelse, er det fort avgjort. Jeg har også sett to store rivaler som var så opptatt med å bryte, at de ikke merket at en annen og mye mindre luring kom og paret seg med hunnen de kjempet om, smiler Kjeld Henrik.

To peniser

Hannene har to relativt store peniser. Under paringen låser hannen seg fast til hunnen i gjennomsnitt 45 minutter før det hele er over. Skjer det noe i denne tiden og hun vil bort, blir hannen slept med uten mulighet til å «slippe taket».

– Da hender det at penisen skades, og siden det finnes eksempler på at både hunn- og hannormene kan leve i 30 år, men opptil 15 år ute i naturen, er det jo praktisk med en reservepenis, sier Kjeld Henrik.

Drektighet

Hunnene blir paret i månedsskiftet april-mai. Hun kan lagre sæden i flere uker før hun tillater selve befruktningen, og går normalt drektig fra begynnelsen av juni, 3-5 uker etter paringen. I drektighetsperioden frem til fødselen i begynnelsen av august, holder hun seg nær overvintringsstedet, og spiser ofte lite eller ikke noe.

Hun føder 2 til 21 unger, hver på 15-20 centimeters lengde. Det første måltidet deres er en firfisle eller en intetanende nyklekt frosk. Ungene holder seg på overvintringsplassen frem til de kryper ned i vinterdvalet i september. Moren forlater ungene kort etter fødselen, ofte for å søke føde i nærområdet før vinteren kommer. Typisk overlever kun 1 av 10 unger frem til voksen alder.

Siden hoggormene ikke spiser om vinteren, og drektige hunner ofte ikke spiser under drektighetsperioden, har det stort behov for å spise seg opp i perioder. Derfor er hunnene drektige kun annethvert år.

Året imellom søker de normalt inntil 1-2 kilometer bort fra overvintringsplassen på matjakt. De eldste kryper lengst, men aller oftest i samme retning. De husker landskapet fra år til år.  

Kjeld Henrik Ophus var den første som påviste at hunner kan være drektige to år på rad også i Norge når forholdene ligger særdeles godt til rette.

Hamskifte

Unger vokser raskt og skifter ham ofte. Voksne skifter 2-3 ganger vår, sommer og høst. Da gnir de seg mot kviser og steiner slik at huden sprekker ved øynene. Så «flår de av» hele hammen, og holder seg ekstra skjult til den nye huden er ferdig. I dagene før hamskiftet blir øynene hvitaktige, og de ser dårligere enn ellers.

Sanser

Hoggorm hører ikke, men merker vibrasjoner i bakken og har et godt syn. De bruker tunga til å flytte molekyler inn i munnen. Slik oppdages mat og farer i nærmiljøet.

Du står ikke på menyen, så de vil helst ikke kaste bort gift på deg. Når du nærmer deg, stoler de først på kamuflasjen og ligger helt stille. Så forsøker de å forsvinne i gresset, men føler de seg truet, blåser de med en hvesende lyd for å fortelle deg at grensen snart er nådd. Siste utvei er å hogge, eller bite, i rent selvforsvar.

Kaldblodig jakt

Hoggormer spiser fra en variert meny, men de er alene om å jakte inne i våndenes tunellsystemer hvor de ofte spiser hele ungekullet mens våndmor rømmer. Gjennomsnittlig svelger en voksen hoggorm 8-20 (!) nyfødte vånd i et måltid. De største 70-80 cm. lange hoggormene kan sette til livs opptil 20 våndunger (som riktig nok kun veier fem gram hver). Så går det 5-7 dager til neste «restaurantbesøk». Giften i hoggtennene bedøver byttet. Det koster mye å produsere giften, så mengden porsjoneres nøye.

Farlig for deg?

Hoggormen er ikke aggressiv. Den biter kun som forsvar. Kjeld Henrik har selv blitt bitt tre ganger.

– Det var ikke behagelig, men kun svært få personer har dødd av hoggormbitt i Norge de siste hundre årene, særlig etter at vi fikk medisin og motgift. Statistikk mangler, men uten allergisk reaksjon vil du ikke bli skadet hvis du kommer deg til lege. Ifølge enkelte kilder kan så mange som 30-40 prosent av alle bittene være tørre, altså uten gift, men vi skal ha respekt for hoggormene, og komme oss til lege raskt, men uten å stresse, sier han.

Flytte hoggorm

Hoggormene har sine favorittplasser inntil to kilometer fra overvintringsplassen. Bor en ved terrassetrappa di, kan du flytte den bort i en bøtte med kanter høyere enn hoggormen. Sjekk på Facebookgruppen «Hoggormens venner» om noen kan hjelpe deg.

­– Slipper du den et par kilometer unna, er den normalt tilbake i løpet av uka. Jeg flytter stadig hoggorm for engstelige folk, men det er med tungt hjerte, for når ormene kommer til et helt nytt område, må de starte helt på nytt. Opptil ni av ti dør. Det beste du kan gjøre er å fjerne solplassen der den liker seg. Da flytter den ut av hagen av seg selv, sier Kjeld Henrik.

Drep!

Det er forbudt å drepe hoggorm selv om de ikke er en truet art i Norge. Kjeld Henrik forteller at de er nesten helt borte i England, og at hvis man lærer seg litt om adferden, ser man at de er til stor nytte. På stedet han viser oss, dyrkes det grønnsaker, og han har regnet ut at de 250 individene som er store nok til å svelge vånd, ganske sikkert spiser 30 000 til 40 000 våndunger årlig. Ingen av bøndene klager verken på våndskader eller hoggormbitt.

Grunnen til at han ikke vil oppgi stedet, er at verstingene da kommer med stokker og dreper hoggormer. Mye handler om mangel på faktabasert kunnskap.

– Hoggormer er vakre og majestetiske dyr. Som skogeier burde du være stolt over å ha noen på eiendommen. Ikke vær redd dem, men vis respekt, råder han.

Mannen som elsker hoggorm

Kjeld Henrik Ophus husker at han satt i barnesetet på morens sykkel. Hun elsket alle typer dyr, og da hun så en stålorm, stoppet hun og viste den til tre år gamle Kjeld Henrik.

– Så fort var det gjort, innrømmer han. I voksen alder har han nærmest viet livet sitt til registering og feltarbeid med hoggorm.

Hver hoggorm har nemlig ulike mønstre, farger og skjellformasjoner på hodet. I løpet av mange år har han registrert og dokumentert over 216 forskjellige voksne hoggormer her. 93 hunner og 123 hanner på dette stedet. De blir fotografert ovenfra, veid og målt og lagt inn i databasen. Utenlandske forskere bruker dataene aktivt for å lære mer om hoggormen.

– Jeg er her 3-5 dager i uka i de 36 ukene som hoggormene er ute, sier han. Opptil 300 timer med feltarbeid hvert år. Han følger flere individer over tid og ser at de sakte vokser og utvider territoriet sitt.  Totalt har han identifisert 386 forskjellige individer i Norge siden 2015.