Fylkestinget i Buskerud  må kutte 250 millioner kroner i budsjettet. Ett av mange kuttforslag er å legge ned skogbrukslinja. Linjas videre eksistens blir avgjort 17. desember.

Sigrid Elise Fossan og Hege Christin Melby er lærere på Vg2 skogbruk. De peker på næringens behov for arbeidskraft.

– Jeg håper politikerne ser hvor viktig skogbruket er i et samfunnsperspektiv og for Buskerud fylke. Næringen skriker etter folk. Snittalderen på dagens hogstmaskinførere er over 50 år, det må et generasjonsskifte til, sier Fossan.

Skogbrukslinja er også i den unike posisjonen at de skaper inntekter. Gjennom Saggrendas snart 60 år lange historie har skolen opparbeidet ett imponerende godt nettverk med næringslivsaktører.

– Vi har oppdrag for Viken Skog, AT skog og SB skog. Gjennom disse oppdragene tjener vi penger. Disse inntektene vil bare øke i årene som kommer, for dette prosjektet er bare i startgropen. Vi tar også på oss oppdrag for Forsvaret, Landsskytterstevnet og lokale grunneiere. Der hvor ikke inntjeningen er høy i kroner og øre, får elevene virkelighetsnær kompetanse, forklarer Melby.

Står på

De to lærerne har den siste tiden stått på for at skogskolen skal få overleve. De har vært på TV og radio, skrevet brev til politikere og aksjonert. De gleder seg over at det lokale næringslivet virkelig har stilt opp for at utdanningen skal bestå.

– Vi merker at elevene er urolige og spente. De vil stadig ha oppdateringer.  Vi er enn så lenge i kampmodus, både lærere og elever. Det er litt merkelig stemning her på huset, men vi holder motet oppe.

– Vi arrangerte en storaksjon hvor hele næringen, med blant annet Viken Skog, entreprenører, tømmerbilsjåfører og lokale skogeiere stilte opp. Da fikk vi vist politikerne at næringen bryr seg og de ønsker at vi skal bestå. Det er også laget et opprop for Saggrenda hvor 1400 privatpersoner har tegnet seg på, forklarer de.

Morgendagens skogsarbeidere

På Saggrenda kan elevene bo på internatet og de kan trene på simulatorer. De opparbeider seg den kompetansen de trenger for å gå videre som lærling, eller å ta påbygg for å få generell studiekompetanse.

– Vi har de senere årene stort sett hatt fulle klasser. Vi er en av de skolene som prosentvis leverer fra oss flest elever til lærlingplasser. 90,9 prosent av elevene i fjor fikk lærlingplass i Norge. Tallet hadde vært 100 prosent hvis de to elevene som fikk lærlingplass hos Stora Enso i Sverige ble tatt med i regnskapet, sier Melby.

– Mange av elevene på Vg1 naturbruk har virkelig gledet seg til å begynne på skogbruk andre året. Det er elever som har drømt om å jobbe i skogen fra de var små. Vi har et veldig lavt frafall på skolen, og svært lavt fravær. Det tolker vi som at elevene er trives, sier Melby og Fossan.

Høyere utdanning

Julie Kvamsdal Hansen (17) er elev på Vg2 Skogbruk. Hun planlegger å bli skogbruksleder. Det betyr at hun etter Vg2 skogbruk skal ta påbygg for å få generell studiekompetanse. Videre ser hun for seg studier på NMBU i Ås.

– Å gå her gir meg veldig fin praktisk erfaring, som jeg vil få bruk for senere. Jeg har alltid likt å være med ut i skogen og sett for meg at dette vil jeg jobbe med, forklarer hun på vei ut til praktisk arbeid i skogen.

– Jeg liker veldig godt kombinasjonen av å jobbe inne og ute. De dagene vi får være ute, gir meg motivasjon inn i de dagene vi bare sitter i klasserommet med fag, sier Kvamsdal Hansen som også merker at det er en uro blant elevene på skolen.

Varriert arbeid

I dag er elevene ute i skogen på oppdrag for Rambøll og Glitre Energi. Tidligere elev ved skolen Michael Renè Helgestad har fått seg jobb i nettopp Rambøll. Langs strømlinjen lever en sjelden rødlistet art, hybridgrannjamne. Den er det elevene som passer på.

– Jeg husker selv fra da jeg gikk på Saggrenda at vi hadde forskjellige oppdrag for bønder og næringsliv, og det opplevde jeg som veldig bra. Derfor tenkte jeg det var fint å kontakte skolen om dette oppdraget. Her skal elevene ta vare på en sjelden art som knapt bare finnes her. I tillegg skal de rydde vegetasjon rundt en salamanderdam, forklarer Helgestad.

Helgstad blir utfordret på hva han tenker om at skolen står i fare for å legges ned.

– Jeg synes det er veldig trist om linja legges ned fordi det er et fag alle trenger. Har vi ikke nok kunnskap om skogbruk og naturbruk, kan det gå utover forsyningssikkerheten til samfunnet. Glitre Nett har alene 33 000 kilometer med strømkabler i Norge. De 33 000 kilometerne må ryddes slik at ikke linja faller ut ved snørbrekk og storm. Om vi ikke utdanner folk med denne kunnskapen, kan det gå på helsen og sikkerheten løs dersom sykehus og sykehjem ikke får strøm, mener Michael Renè Helgestad.