Fredag 29. april lanserte Miljødirektoratet en rapport om hvordan skogen i Norge kan bli påvirket av klimaendringene. Den viser at ekstremvær, skadedyr og sykdom kan føre til vesentlige endringer for norsk skog i dette århundret.

Rapporten er utarbeidet av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), som er en uavhengig, tverrfaglig vitenskapskomite som består av en rekke fagfolk fra ulike miljø.

– Basert på kunnskapen vi har i dag, vil norske skoger bli moderat til sterkt påvirket av klimaendringer frem mot utgangen av århundret. Graden av påvirkning avhenger av om klimagassutslippene fortsetter å øke, stabiliseres eller reduseres de neste årtiene, sier Kyrre Kausrud i en pressemelding.

Henger tett sammen med hvor mye vi klarer å kutte klimagassutslippene

Komiteen påpeker at det er svært vanskelig å spå fremtiden, siden vi ikke vet hvordan utslippsnivået vil fortsette fremover og dermed ikke vet hva slags klima vi kan forvente oss. I rapporten har de forholdt seg til det de kaller en «moderat pessimistisk» fremtid, som ligger et sted mellom Klimapanelets scenarier RCP 8.5 (dit vi er på vei med dagens utslippsnivå) og RCP4.5 (hvor oppvarmingen vil stabilisere seg på et mer moderat nivå, men likevel betydelig høyere enn det de globale klimamålene legger opp til).

Et varmere klima henger ofte også sammen med et våtere klima. I Norge kan vi forvente forlenget vekstsesong søm følge av klimaendringene. Kombinert med mer nedbør og økt konsentrasjon av CO₂ i atmosfæren, kan dette føre til økt vekst og skogutbredelse på kort sikt. Dette kan også føre til økt artsrikdom.

Men, dersom vi får en betydelig økt oppvarming vil dette kunne føre til tørke, fordi fordampingen hos trærne øker i den perioden de trenger vannet mest. Varmere klima vil også føre til at nedbør kommer som regn om vinteren, og at vi får mindre tele i jorda, noe som kan føre til mer skade gjennom vindfelling. Svekkede trær er også mindre motstandsdyktig mot skadegjørere som råtesopp og insekter, som trolig vil øke i omfang med høyere temperaturer. Vi må derfor kunne forvente en økning i skader på norske trær.

Kan gå hardt utover dagens granskog

Spesielt grana vil være sårbar mot klimaendringene, da den tåler tørke dårlig, og har et grunt rotsystem.

Den norske skogen er en del av det boreale barskogbeltet som strekker seg over hele den nordlige halvkule. En varmere fremtid vil føre til at de klimatiske sonene i Norge vil endre seg, slik at størstedelen av norsk skog ikke lenger vil være i den boreale klimasonen om 40-80 år, men bevege seg over i hemiboreal og temperert sone.

– Det er vanskelig å se for seg hva som vil skje når så store områder kommer i en ny vegetasjonsklimatisk sone i løpet av levetiden for trær som i mange tilfelle allerede står der, sier Kausrud.

Under lanseringen av rapporten omtalte han klimaendringene som «en langsom og brå overgangsperiode». Endringene vil nemlig komme gradvis frem mot slutten av århundret, noe som vil virke langsomt for oss, men brått for skogen, fordi den vokser sakte. For selv om trærne vil kunne spre seg, skjer ikke forflytningen like raskt for alle de skoglevende arter. En del arter er nemlig avhengig av gammelskog for å kunne spre seg til nye områder. Pionerartene vil imidlertid kunne dra nytte av klimaendringene og gjøre det bra i denne overgangsfasen.

Haster med å nå klimamålene

– Klimaendringene vil helt klart kunne føre til store endringer i den norske skogsnaturen slik vi kjenner den i dag. Denne rapporten viser fremtiden hvis vi fortsetter å slippe ut klimagasser som før, sier Ida Aarø som er rådgiver i Norges Skogeierforbund.

– Hvis vi ønsker å bevare den skogsnaturen vi har i dag, er det helt avgjørende å greie de klimamålene vi har satt oss, sier Aarø.

Variasjon gir klimarobust skog

Rapporten peker på at det å ha god variasjon i skogen, for eksempel i treslagssammensetning, kan bidra til å gjøre den mer robust i møte med klimaendringene. Dette kan bidra til at skogen tåler bedre de endringene den blir utsatt for. I dag drives det bestandsskogbruk med gran og furu i store deler av Norge. Slikt skogbruk kan bli mer utsatt i et endret klima. Samtidig er skogen i Norge ganske variert topografisk, og skogen er fordelt på mange eiere. Dette bidrar til naturlig variasjon i skogsammensetning og -forvaltning.

– Vi må nok i større grad ta inn over oss at de valgene vi tar rundt skogforvaltning i dag må tilpasses et klima som er i endring. Samtidig vet vi at verden trenger tømmer av høy kvalitet for å greie klimamålene. Endret klima gjør at vi kanskje må bruke andre treslag og treslagssammensetninger i sør, men kan også gi muligheter for å drive skogbruk lenger nord og opp mot fjellet. Verden kommer fortsatt til å trenge gran og furu, så da må vi tenke nytt rundt hvor og hvordan vi kan produsere det, avslutter Aarø.