Over 60 ulike klimatiltak er analysert i arbeidet med Klimakur 2030, som er utført av Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova på oppdrag fra Regjeringen.

Rapporten belyser hvordan Norge kan kutte utslipp i ikke-kvotepliktig sektor (transport, landbruk, bygg og avfall) med 50 prosent innen 2030. Den består også av en egen del som ser på opptaket i skog- og arealbrukssektoren. Det er nemlig knyttet en egen forpliktelse om netto null utslipp fra denne sektoren. Selv om skog- og arealbrukssektoren reelt sett har et stort opptak av klimagasser, sammenlignes dette opptaket mot en historisk referansebane. Dersom opptaket er lavere enn referansebanen, bokføres det som et utslipp.

I Klimakur 2030 kommer det frem at Norge kan komme til å måtte bokføre et utslipp fra skog- og arealbrukssektoren i perioden frem mot 2030, dersom det ikke settes i gang tiltak for å øke skogproduksjonen fremover. Dette fordi det avskoges betydelige arealer i Norge hvert år, grunnet utbygginger og endret arealbruk.

Etatene bak Klimakur har utredet en rekke tiltak som kan bidra til å øke opptaket og redusere utslippene i skog- og arealbrukssektoren fremover. Mange av tiltakene er allerede til en viss grad implementert, men det er betydelig potensial for å øke tiltakene. Dette krever imidlertid bedre virkemidler og tydeligere informasjon ovenfor skogeiere.

Mange av tiltakene som er analysert har effekt først på lang sikt, da skogen vokser sakte. Tiltak som trekkes frem er blant annet skogplanteforedling, planting etter hogst med høy tetthet og riktig treslag og planting av skog på nye arealer. Etatene peker på at tiltakene må gjennomføres raskt dersom man skal oppnå den langsiktige effekten. I tillegg er gjødsling av skog og det å unngå for tidlig hogst tiltak som gir effekt på kort sikt.

I rapporten pekes det på at man grunnet endret klima vil måtte forvente økt frekvens av naturlige forstyrrelser på skogen, som stormer og insektsangrep. Ungskogpleie og tynning er tiltak som kan gjøre skogen mer robust ovenfor slike forstyrrelser, og som kan bidra til å hindre utslipp fra skogen.

– Rapporten gir et grundig kunnskapsgrunnlag som viser at klimatiltak i skogbruket vil ha en betydelig positiv effekt på lang sikt. Den viser også viktigheten av å implementere tiltakene raskt. Norges Skogeierforbund forventer at regjeringen følger opp med rask handling, og får på plass virkemidler som gjør at tiltakene iverksettes i full skala, sier administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, Per Skorge.

I tillegg til tiltakene knyttet til økt skogproduksjon i skog- og arealbruksektoren, vil skogen også ha innvirkning på tiltak i andre sektorer. Økt bruk av avansert biodrivstoff i transportsektoren og innblanding av biokull i jord er noen tiltak som baserer seg på virke fra skogen. Slike tiltak kan føre til økt etterspørsel på skogprodukter, og kan medføre økt hogst. I tillegg vil tiltak for utslippsreduksjoner i industriell produksjon, for eksempel bruk av biokull som reduksjonsmiddel i smelteverksindustrien, også basere seg på biomasse fra skog. Industrien er imidlertid en del av kvotepliktig sektor, og er dermed ikke vurdert i arbeidet med Klimakur 2030.

– Skogen spiller en viktig rolle dersom vi skal nå klimamålene vi har satt oss, både som karbonlager og som produsent av fornybart råstoff som kan erstatte fossile ressurser. Det er viktig å se disse rollene i sammenheng når vi skal avgjøre hvordan vi skal bruke den norske skogen mest mulig effektivt i klimasammenheng. Vi håper at denne rapporten skal bidra til å synliggjøre hvordan vi på best måte forvalter den norske skogressursen fremover, sier rådgiver i Norges Skogeierforbund, Ida Aarø.

Hele rapporten er tilgjengelig her.